Sifo: Matutgiftene steg mer enn dobbelt så mye som prisveksten på tre år

Økonomi og næringsliv: – Da vi jobbet med dette tallgrunnlaget, fant vi at matbudsjettet til vår eksempelfamilie økte med hele 33 prosent fra juli i 2021 til samme måned i år. Familien må nå bruke godt over 44.000 kroner mer på mat og drikke enn for tre år siden – uten at den har gjort endringer i forbruket, sier seniorrådgiver og siviløkonom Ann-Kristin Ansteensen i Forbruksforskningsinstituttet Sifo til NTB.

Beregninger hun har gjort for NTB, viser ikke bare at prisveksten på mat og drikke har vært svært høy de siste tre årene – den har vært betydelig høyere enn prisveksten på andre varer og tjenester i samme periode.

Beregningene tar utgangspunkt i Sifos referansebudsjett og ser på hvordan prisutviklingen har vært på utvalgte dagligvarer når man legger til grunn et «akseptabelt forbruksnivå». Den månedlige handlekurven til eksempelfamilien – to voksne, en fem år gammel gutt og en elleve år gammel jente – er blitt nesten 3700 kroner dyrere.

* Stabburet Stabbur-makrell 170 gram: 103 prosent, fra 13,50 kroner (august 2021) til 27,5 kroner (oktober 2024)

* Bremykt original 500 gram: 40 prosent, fra 34,90 kroner (mars 2021) til 48,90 kroner (oktober 2024)

* Gulost, billigste alternativ, pr. kg: 28 prosent, fra 78 kroner (juli 2021) til 99,90 kroner (oktober 2024)

* Gilde kokt skinke 110 gram: 30 prosent, fra 23 kroner (august 2021) til 29,90 kroner (oktober 2024)

* Agurk: 42 prosent, fra 17,50 (august 2021) til 24,90 (oktober 2024)

* Maarud potetgull paprika 250 gram: 30 prosent, fra 26,80 kroner (februar 2021) til 34,90 kroner (oktober 2024)

Alle eksemplene er hentet fra VGs matbørs i tidsrommet som nærmest matcher tidsrommet til Sifo. Det har ikke vært mulig å finne VG-tall for nøyaktig den samme perioden som Sifo tar for seg.

– Det er ikke så lett å forstå hvorfor prisene i denne kategorien gjennomgående har økt så mye som de har gjort, medgir Ansteensen.

En bredere undersøkelse av eksempelfamiliens totale forbruk viser at veksten i utgiftene til mat og drikke var betydelig høyere enn i andre kategorier, som «klær og sko», «personlig pleie» og «lek og mediebruk». Samlet har referansebudsjettet til Sifos eksempelfamilie økt med rundt 12 prosent i perioden.

Parallelt med at prisveksten dro av gårde i et tilsynelatende ukontrollerbart tempo – i kjølvannet av pandemien og blant annet som følge av Russlands invasjon av Ukraina – startet et rentekjør som savner sidestykke i moderne historie. Resultatet var at folks kjøpekraft ble sterkt skadelidende, og privatøkonomien til mange nordmenn ble satt under kraftig press.

– Grunnen til at prisstigningen på varekurven for mat og drikke i referansebudsjettet er litt høyere hos oss enn hos SSB, er først og fremst fordi vi har en litt annen sammensetning av varer. Vi har dagligvarer som tar utgangspunkt i en månedsmeny som skal følge kostrådene til myndighetene, poengterer Ansteensen.

– Og så beregnes mengden mat til ulike kjønn og aldersgrupper sånn at den summen man får ut for en person i referansebudsjettet, reflekterer både energibehovet og kostholdsrådene, sier hun.

Mens løpende utgifter til bolig, transport og oppvarming sammen utgjør den største belastningen på husholdningenes budsjetter, er mat og alkoholfri drikke den tredje største utgiftsposten, ifølge forbruksundersøkelser til Statistik sentralbyrå (SSB) fra 2022.

På toppen av det hele har en stadig svakere kronekurs bidratt til prisveksten, siden mange av råvarene vi bruker, er importert.

– Det er flere sammenfallende faktorer som gjorde at matprisene økte kraftig i store deler av verden. Det som er interessant, er at matprisene startet å stige ganske mye tidligere i resten av Europa enn i Norge. Men bildet vi ser her hjemme, er i aller høyeste grad å finne igjen i andre land, sier Kristiansen til NTB.

Han har ikke indikasjoner på at matvarekjedene har benyttet anledningen til å hente uforholdsmessig stor fortjeneste i en periode da alle var forberedt på og innforstått med at prisene var i kraftig vekst.

Matvareutvalget VGs matbørs plukket på Rema 1000 – som er billigst på begge målingene – er på sin side blitt 22 prosent dyrere fra september 2021 til oktober i år. Enkeltvarer har steget vesentlig mer:

Du har dermed helt rett hvis du stadig vekk stusser over at ting har blitt dyrere. Og mat og drikke stiller i en særklasse. Prisveksten på øvrige varer – altså når mat og alkoholfrie drikkevarer er trukket ut – var på 14,1 prosent i treårsperioden, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

Nå viser det seg at for varer i kategorien «mat og alkoholfri drikke» på konsumprisindeks var prisveksten på 26 prosent i treårsperioden mellom juli 2021 og juli 2024, ifølge beregninger Statistisk sentralbyrå (SSB) har gjort for NTB.

Den høye veksten i kategorien mat og alkoholfri drikke henger i stor grad sammen med at prisene på vesentlige innsatsfaktorer også steg kraftig i treårsperioden, ifølge seksjonsleder Espen Kristiansen for prisstatistikk hos SSB. Det er mulig på trekke paralleller mellom prisveksten på mat her hjemme med prisvesten ute i Europa – og årsakene er blant annet at frakt, energi, gjødsel og råvarer ble mye dyrere.

(©NTB)