Særforbundene ble nektet mer makt – ny fordeling blant kretsene

Sport: De to blokkene har 75 representanter hver. Forsøk på å endre sammensetningen har alltid vært et stridstema, og 2023-tinget var intet unntak.

Idrettsstyret foreslo å gi særforbundene 30 flere delegater og mer innflytelse, mens kretsene skulle forbli på dagens nivå. Forslaget var basert på en anbefaling fra et utvalg ledet av Alf Hildrum.

Saken rakk ikke å bli ferdigbehandlet på tingets åpningsdag. Voteringen ble gjort lørdag ettermiddag, og forslaget nådde akkurat ikke opp med et lovendrende flertall (to tredeler). Resultatet viste at 63,4 prosent sa ja.

– Jeg er skikkelig lei av å høre om tingsaken. Vi trenger å legge den bak oss, sa motorsportpresident Emilie Funderud Westbye.

Hadde den foreslåtte modellen blitt vedtatt, ville Norges Fotballforbund fått doblet sitt antall til åtte tingdelegater.

– Fire av 168 delegater er urimelig lite når vi organiserer 350.000 medlemmer. Dette vil ikke forskyve makten på noen radikal måte, men vil være et viktig signal som styrker Norges idrettsforbunds posisjon hos særforbundene, sa fotballpresident Lise Klaveness.

Hun fikk ikke viljen sin, men avstemningen viste at frontene ikke er like steile som før. Forslaget var få stemmer unna å bli banket gjennom.

– Det er viktig at solidaritetsprinsippet mellom større og mindre idrettskretser gjenopprettes. Dette gir også en bedre geografisk spredning av idrettstingets representanter, sa 1. visepresident Vibecke Sørensen om saken.

Viken idrettskrets vil merke en markant reduksjon i framtiden. De kom til årets ting med 13 delegater.

Det er 168 delegater på tinget i Bergen. Kretser og forbund utgjør 150 av disse, mens de 18 siste tilhører idrettsstyret (15) og utøverrepresentantene (3).

Under debatten var det tendenser til frustrasjon på talerstolen.

Vedtatt ble derimot en ny delegatfordeling blant kretsene. Framover kan de største idrettskretsene ha inntil åtte representanter på tinget, mens de minste er sikret å få med fire.

(©NTB)