Russiske krigsfanger får ringe hjem – det gjør ikke ukrainere i russisk fangenskap

Politikk: Den 26 år gamle russiske krigsfangen Alexander har noen få goder tilgjengelig siden han ble tatt av ukrainerne. Han får mat og klær, men kan også ringe familien sin i hjembyen Kursk. Alexander sier kontakten med familien er viktig for ham.

Denne redningsbøyen er ikke tilgjengelig for ukrainske krigsfanger. Nå tar ukrainske familier til orde for å nekte de russiske krigsfangene å ringe hjem.

– Å kunne snakke med mine kjære betyr mye. Jeg har vært fengslet i snart ett år og er i ferd med å bli gal, sier Alexander til nyhetsbyrået AP som har besøkt hovedleiren for russiske krigsfanger et sted i Vest-Ukraina.

For ukrainske krigsfanger er slike telefoner ikke-eksisterende. Å motta brev er en sjelden begivenhet. Familiene får vanligvis bare høre hvordan det står til når medsoldater blir løslatt i fangeutvekslinger.

Den siste store fangeutvekslingen skjedde i februar. Ifølge ukrainske offisielle tall ble 2988 ukrainske militære utvekslet med russiske krigsfanger. Verken Russland eller Ukraina oppgir hvor mange krigsfanger de har tatt.

Russland gjennomfører et mye strengere regime for sine krigsfanger. Basert på intervjuer etter løslatelse slår FN fast at flertallet av de ukrainske krigsfangene er utsatt for «rutinemessig neglisjering av medisinske behov og grov og systematisk mishandling og tortur». FN finner at russiske soldater har blitt utsatt for isolerte tilfeller av misbruk. De fleste tilfellene har skjedd under pågripelse eller transport.

Ukrainske myndigheter har avslått disse kravene. Genevekonvensjonen slår fast at krigsfanger har rett til regelmessig kontakt med hjemmet i form av brev eller postkort minst to ganger i måneden.

Ukraina har gått ut over disse minstekravene ved å tillate 15 minutters telefonsamtaler. I sitt avslag overfor familiene som vi stanse de russiske telefonsamtalene, hevder de at denne praksisen også kan hjelpe ukrainske krigsfanger.

– Dette vil være med å øke antallet krigsfanger, som igjen gjør det mulig å få ut flere ukrainske fanger, heter det i uttalelsen.

Ukrainsk Røde Kors vil ikke uttale seg om forskjellene mellom russisk og ukrainsk telefonpraksis.

– I motsetning til brev, er muligheten for telefonsamtaler opp til velvilje hos partene, sier talsmann Alexander Vlasenko.

Selv om krigsfangene er flyttet langt vest i Ukraina, blir de innhentet av krigen også der. Dagen AP besøkte fangeleiren, gikk flyalarmen fire ganger. Hver eneste gang gikk krigsfangene på rekke ned i tilfluktsrom.

Til vanlig arbeider krigsfangene med en rekke ulike oppgaver. Blant disse inngår å lage juletre i plast, bygging av hageskur, demontere paller og sortering av metall. Andre fanger er ansvarlige for maten.

Anastasiia Savova lengter etter å høre fra faren og er irritert over at ukrainske myndigheter ikke vil høre på henne. Hun ønsker å stanse russernes muligheter til å ringe hjem hvis ikke de ukrainske krigsfangene får samme mulighet.

– Vi trodde det ville hjelpe oss å få kontakt med våre kjære, at den russiske føderasjon ville gjøre det mulig å ringe dem. Men uheldigvis går ikke Russland med på disse reglene. Uten kontakt frykter familiene at deres menn vil miste håpet når de trenger det som mest, sier Anastasiia Savova til AP.

Alexander forteller at de korte samtalene, som blir nøye overvåket av ukrainske fangevoktere, drar ham fra kanten av stupet. Men anledningen til å ringe hjem blir sjeldnere og sjeldnere.

Ukraina har flere ganger åpnet sin hovedleir for krigsfanger for Røde Kors, FN og internasjonale journalister. I slutten av april deltok AP sammen med andre journalister på et dagsbesøk i den ukrainske hovedleiren for russiske fanger. De fleste fangene ønsket ikke å la seg intervjue, men noen få snakket ivrig og lenge. Vokterne holdt seg langt unna under intervjuene. Fangene oppga bare fornavnet.

Ukrainske pårørende som føler at de blir ignorert, har startet en underskriftskampanje for å hindre russiske krigsfanger i å ringe hjem. På tre uker i slutten av april samlet de 25.000 underskrifter.

Telefonsamtalene viser russiske soldater at de ikke har noe å frykte ved å overgi seg, argumenterer de ukrainske myndighetene.

Anastasiia Savova får lite nytt fra sin far i russisk fangenskap. Faren ble tatt til fange i kampene om Mariupol i desember 2022. Hun har ikke hørt noe fra faren siden da. Men gjennom en hjemvendt ukrainsk krigsfange har hun hørt at farens helsetilstand blir stadig verre. Han forteller også at faren er stolt av Anastasiia og at han er sikker på at hun jobber for å få ham løslatt.

(©NTB)