Russisk framrykking i øst tvinger flere ukrainere på flukt
Russiske styrker driver befolkningen øst i Ukraina på stadig flukt. Landsbyene ligger tilbake – som tomme, spøkelsesaktige skall.
Ulykker og naturkatastrofer: Langs veien til byen Kurakhove i det østlige Ukraina ligger utbombede hus på rekke og rad. Noen står som tomme skall, andre er jevnet med jorda. Råtnende paprika henger på visne planter, blomsterbed ligger strødd mellom ruinene.
Russiske styrker rykker fram fra flere kanter og tvinger befolkningen i Donetsk-regionen i Øst-Ukraina på flukt.
Framrykkingen skjer blant annet sør for Pokrovsk, et strategisk viktig knutepunkt på grunn av dens mange vei- og togforbindelser.
Data fra det amerikanske forskningsinstituttet, Institute for the Study of War (ISW), i slutten av oktober, som nyhetsbyrået AFP har analysert, viser at Russland gjort sine største fremskritt de siste månedene i nettopp dette området.
– Dette er de siste brødene, vær så snill å ta dem, sier butikkeier Anatoliy til en kunde, en av de få som fortsatt ikke har forlatt området.
Til tross for den daglige russiske bombingen har Anatoliy blitt værende for å holde den siste dagligvarebutikken i området åpen. Han har også villet hjelpe de eldre og funksjonshemmede som ennå ikke har evakuert fra de omkringliggende landsbyene.
– Det er de som ikke har noe sted å dra, som ikke har penger eller slektninger, forteller han.
Hvis – eller når – strømmen i byen forsvinner helt, er det imidlertid slutt. Da vil 37-åringen reise etter kona og deres lille barn, som allerede har reist etter å ha «sett nok i snart tre år med krig».
Veiene i regionen er fulle av minibusser merket med evakuering.
69 år gamle Fedir Gjyvin har imidlertid ingen planer om å forlate området.
Det lille tilfluktsrommet, der han søker beskyttelse under de daglige russiske angrepene, er fullt av hermetiske grønnsaker som skal hjelpe ham gjennom vinteren.
Når det gjelder oppvarming, har han tenkt å dra til den nærliggende gruva for å hente kull. Men han innrømmer at han vil reise etter datteren, som bor rundt 400 kilometer vestover, dersom russiske bakkestyrker kommer.
– Men jeg har tid, insisterer han trassig, selv om Russland har erklært at de har tatt Voznessenka, som ligger bare omtrent 15 kilometer unna.
I byen Dachne som ligger nær frontlinjen, er fasadene på husene svertet av sot, og lyden av artillerieksplosjoner er konstant.
Den ukrainske kvinnen Olga står i en øde gate for å undersøke et nytt krater etter enda en russisk granat.
Hun sier hun ønsker å oppleve den «freden på 24 timer» mellom Ukraina og Russland som USAs påtroppende president Donald Trump har lovet.
– Vi vil bare ha fred, selv om det betyr å gjøre en avtale med djevelen, sier den 59 år gamle læreren. Skolen der hun pleide å undervise, er redusert til en ruinhaug.
De nye forsvarslinjene strekker seg over mange kilometer. Hver lund er en forsvarssone, hvert jorde gjennomskåret av nye skyttergraver, piggtråd og forsvarsblokker i betong dukker opp over alt. Frykten øker for at russiske styrker skal klare å rykke enda dypere inn i Ukraina.
I nærliggende Andrijivka er hyllene i supermarkedene like tomme som landsbyen.
Via mobilene oppfordres folk til å flykte. «Kjære innbyggere i Donetsk-regionen! Redd dere selv og deres kjære! Evakuer», står det i meldingene.
Ikke langt unna ble et av vannreservoarene i den kunstige innsjøen Kurakhove tidligere denne måneden skadet i et russisk angrep. Skadene utløste frykt for flom, men foreløpig er ingen hjem berørt ifølge en AFP-journalist som er i området.
Omtrent 15 kilometer vestover ligger grensen mellom regionene Donetsk og Dnipropetrovsk, der det også meldes om russisk framrykking.
(©NTB)