Rødt melder seg på for å forhandle om skatt

Alle partier blir etter alt å dømme med når skatteforhandlingene skal i gang på Stortinget på nyåret.

Innenriks: Rødt bekrefter overfor NTB at de akter å være med når forhandlingene går i gang.

– Rødt er klare for å ikke bare sette oss ned ved, men for å bite oss fast i forhandlingsbordet når regjeringas stortingsmelding kommer, sier partileder Marie Sneve Martinussen.

Tidligere har også Frp gjort det klart at de er innstilt på å forhandle, selv om partiet sto utenfor skattekommisjonens arbeid i fjor. Dermed ligger det an til at alle stortingspartiene i utgangspunktet vil delta.

Forhandlinger trolig i januar

Skattekommisjonen la fram forslagene sine i juni, og Finansdepartementet har siden jobbet med stortingsmeldingen som skal ligge til grunn for forhandlingene. Det er ventet at den vil være klar i januar.

Det vakte oppsikt da sosiolog og Manifest-analytiker Astrid Hauge Rambøl, Rødts kvinne i kommisjonen, trakk seg i siste liten før rapporten forelå.

Hun forklarte at det handlet om grunnleggende uenighet om hovedgrep og helheten i kommisjonens anbefalinger. Det ga ikke mening å sette navnet sitt på en rapport som var gjennomhullet av dissenser.

Men det betyr ikke at Rødt ikke vil være med å forhandle når saken kommer til Stortinget, presiserer Martinussen.

– Vi stiller oss aldri på sidelinja, sier Rødt-lederen.

Villig til å justere formuesskatten

Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) har ønsket seg en bred oppslutning på Stortinget om skattepolitikken. Slik skal det bli mer stabilitet ved å unngå at skatter og avgifter justeres opp og ned med vekslende regjeringer.

Hvor realistisk er forventningen om brede kompromisser? Rødt mener det bør være mulig å kombinere skattekutt for folk flest med tetting av skattehull som alle egentlig er enige om bør tettes. Men:

– Sluttresultatet bør reflektere at det er rødgrønt flertall, og at partiene som gikk til valg på redusert formuesskatt, faktisk tapte, sier Martinussen.

Rødt er gjerne med på å justere på dagens formuesskatt, men mener løsningen ligger i å heve bunnfradraget. Ganske betraktelig, om nødvendig.

– Hvis høyresiden genuint er bekymret for gründere og oppstartsbedrifter, eller at noen minstepensjonister må betale formuesskatt, er økt bunnfradrag en rett fram løsning som vi er åpne for, sier Mimir Kristjansson, som trolig skal forhandle på vegne av Rødt.

Vil aksjerabatten til livs

Han håper regjeringen legger vekk «de verste grepene» fra skattekommisjonen. Særlig forslaget om gradvis endring av aldersgrense på pensjonskattefradrag fra 62 til 67 år. En real skattebombe for pensjonister, mener han.

Først og fremst ønsker partiet en skattereform som veksler fra arbeid til aksjer. De vil gå løs på skattehull som aksjerabatten.

– Vi håper det blir mulig å få gehør for å prioritere kutt i hverdagsutgiftene for folk flest når skattene og avgiftene nå skal gjennomgås, framfor store kutt i formuesskatten og annen kapitalbeskatning for de som har mest fra før, sier Kristjansson.

Ikke så opptatt av arveavgift

Blant kravene han tar med seg, er kutt i matmoms. Framfor å øke moms på reiser, hotell og kulturtjenester fra 12 til 15 prosent, mener Rødt at matmoms bør senkes.

Norge skiller seg ut blant sammenlignbare land ved at vi har formuesskatt, men ikke arveavgift. Det lå ikke nevnt i forslagsbunken fra skattekommisjonen. Rødt vil heller ikke nødvendigvis prioritere arveskatt/arveavgift i forhandlingene.

– Vårt mål er et rettferdig skattesystem som sikrer at de med de største formuene også bidrar etter evne. Om det i denne omgang skal løses med en ny og rettferdig arveskatt, å tette skattehull eller på andre måter er ikke det viktigste for Rødt, sier Kristjansson.

Limi: Ap må velge

Det nye skattesystemet kan tre i kraft fra 2028 dersom partiene blir enige.

Fremskrittspartiet valgte å stå utenfor skattekommisjonen på grunn av mandatet den skulle jobbe etter. Finanspolitisk talsmann Hans Andreas Limi har tidligere stilt seg skeptisk til om det lar seg gjøre å forene ulike syn i et bredt forlik.

Nå avventer han hva regjeringen legger fram.

– Fremskrittspartiet er klare til å forhandle om et skatteforlik som betyr store skatte- og avgiftslettelser for folk og bedrifter. Det er Arbeiderpartiet som må bestemme seg; vil de ha lavere skatter og avgifter sammen med Frp eller økt skatte- og avgiftsnivå med sine budsjettpartnere, sier Limi til NTB.

(©NTB)