Riksrevisjonen kritiserer Justisdepartementets styring av politiets digitalisering
For lav prioritering av digitaliseringen av politiets systemer har ført til dårligere bekjempelse av kriminalitet, mener Riksrevisjonen.
Politikk: – Politiet har digitalisert for lite. Konsekvensen er at vi som borgere får mindre trygghet og dårligere bekjempelse av kriminalitet. Det er kritikkverdig at politiet ikke har gjort mer på dette området, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i en pressemelding.
Tirsdag la Riksrevisjonen fram sin undersøkelse av digitaliseringen av politiet. I rapporten skriver de at det er kritikkverdig at Justis- og beredskapsdepartementet og Politidirektoratets styring av digitaliseringsarbeidet i politiet har vært lite langsiktig og preget av kortsiktige prioriteringer.
Vurderingen «kritikkverdig» er det midterste av Riksrevisjonens tre kritikknivåer.
Ifølge Riksrevisjonen har ikke politiet prioritert å digitalisere sentrale systemer for straffesaksbehandling og arbeidstidsplanlegging. Dette er systemer som er avgjørende for at politiet skal gjøre en god jobb.
– Manglende digitalisering har store konsekvenser. Politiet sliter med høy teknologisk gjeld, høye driftskostnader, lite effektiv ressursbruk og lite brukervennlige løsninger, skriver Riksrevisjonen.
De peker også på at politiet fra 2014 til 2022 brukte 3,7 milliarder kroner på å utvikle nye IT-løsninger, men uten å ha planer for hvordan de skulle redusere den tekniske gjelden eller modernisere viktige systemer.
– De har bygd nye løsninger på toppen av gammel infrastruktur. Det er ikke bærekraftig over tid fordi driftskostnadene stiger og nytteverdien synker, skriver Riksrevisjonen.
