Riksrevisjonen: Flere unge bryter loven – myndighetene har sviktet

Kriminalitet og rettsvesen: Undersøkelsen Riksrevisjonen har gjort, viser at myndighetene har sviktet i det forebyggende arbeidet, heter det i rapporten som legges fram onsdag.

– Det er nedslående å se at ulike regjeringer ikke har fulgt bedre opp arbeidet med forebygging. Det er kanskje det viktigste vi gjør i kampen mot barne- og ungdomskriminalitet. Her har myndighetene sviktet, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at Justis- og beredskapsdepartementet og Barne- og familiedepartementet sammen med andre relevante departement ikke har klart å koordinere innsatsen tilstrekkelig eller satt i gang tiltak som har snudd utviklingen med kriminalitet blant unge.

Dette er det blitt mindre tid til, ifølge politiet selv, sier Schøtt-Pedersen.

Årsaken er det økte trusselnivået i samfunnet som gjør at politiet har mindre kapasitet til å drive forebyggende arbeid.

– Færre ressurser tilgjengelig betyr mindre politi ute i ungdomsmiljøene og i lokalsamfunnet hvor ungdommene hører til. Det får konsekvenser, sier Schjøtt-Pedersen.

* Manglende koordinering mellom departementer og utilstrekkelige tiltak for å snu den negative utviklingen.

* Politiet nedprioriterer forebyggende arbeid på grunn av økt trusselnivå i samfunnet.

* Kun halvparten av kommunene har en plan for forebyggende arbeid, og rollene mellom ulike tjenester er uklare.

* Mange saker som involverer barn under 15 år blir ikke etterforsket og henlegges.

* Det tar for lang tid fra lovbrudd begås til reaksjon gis, og brudd på straffekrav får sjelden konsekvenser.

* Kapasitetsmangel i ungdomsfengsler fører til at mindreårige plasseres sammen med voksne, i strid med FNs barnekonvensjon.

– Politiet har som hovedregel også plikt til å etterforske disse, men undersøkelsen viser at mange av sakene ikke blir etterforsket og at de blir henlagt, forteller Schjøtt-Pedersen.

Han er også kritisk til at det tar for lang tid fra unge begår lovbrudd til de får en reaksjon.

– Ungdom og barn har ikke tid til å vente flere måneder på en reaksjon. Får de ikke en reaksjon med en gang, vil de ofte fortsette en kriminell løpebane, sier han.

– Det straffer seg altså sjelden å bryte kravene for straffen. I tillegg ser vi at få av sakene til barn under 15 år blir overført til barnevernet for videre oppfølging, og at mekling i konfliktrådet blir lite brukt. Det kan sende uheldige signaler og føre til at barn og unge kan få inntrykk av at handlingene deres ikke får konsekvenser, sier Schjøtt-Pedersen.

Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at Justis- og beredskapsdepartementet ikke har gjort mer for å behandle straffesakene til unge mer effektivt.

– Det er sterkt kritikkverdig, og i strid med FNs barnekonvensjon, sier Schjøtt-Pedersen, og understreker at «sterkt kritikkverdig» er den strengeste kritikken Riksrevisjonen kan komme med.

Undersøkelsen omfatter barn og unge i aldersgruppen 12–17 år og tar for seg perioden 2019 til 2024.

For politiet handler forebygging av barne- og ungdomskriminalitet i stor grad om tillit, om å være til stede i ungdomsmiljøene og om å bygge relasjoner.

Hovedfunnene i rapporten inkluderer:

Økningen i barne- og ungdomskriminalitet skjer først og fremst blant barn som er under den kriminelle lavalderen på 15 år.

For dem som gjennomfører straff, mangler det også egnede hjelpetiltak for å snu en negativ utvikling. I tillegg er terskelen høy for å avbryte straffen og omgjøre den, selv om ungdommene bryter kravene i de fleste sakene.

Undersøkelsen viser også at kapasiteten i de to ungdomsfengslene i Norge er så lav at flere mindreårige blir plassert i fengsel sammen med voksne. I 2024 ble 55 av 78 nyinnsettelser av unge gjort i fengsel for voksne, sier han.