Alvorlige svakheter i myndighetenes håndtering i forkant av Kielland-ulykken
Det var store svakheter i hvordan norske myndigheter håndterte ansvaret sitt før Kielland-ulykken i 1980, der 123 mennesker mistet livet, mener Riksrevisjonen.
Politikk: – Myndighetene hadde ikke hovedansvaret for ulykken, men det var alvorlige svakheter i hvordan myndighetene ivaretok ansvaret sitt før ulykken, heter det i Riksrevisjonens seneste rapport.
123 av 212 mennesker om bord omkom da boligplattformen Alexander L. Kielland kantret i høy sjø 27. mars 1980. Riksrevisjonen har på nytt undersøkt myndighetenes ansvar.
I rapporten fra 2021 rettet Riksrevisjonen sterk kritikk mot myndighetenes håndtering av det som anses som norgeshistoriens største industriulykke.
Stortinget ba Riksrevisjonen i juni på ny om å undersøke myndighetenes ansvar for at ulykken kunne skje og myndighetenes manglende oppfølging av overlevende og etterlatte.
Bakgrunnen var at det siden forrige gang Riksrevisjonen så på saken for fire år siden, har kommet to andre rapporter om ulykken med ny informasjon.
Riksrevisjonen vurderer at de to nye rapportene ikke gir grunnlag for å endre kritikken de kom med i 2021.
– De private aktørene hadde hovedansvaret for at sikkerheten i petroleumsvirksomheten ble ivaretatt, og at regelverket ble fulgt i egen virksomhet. Myndighetene hadde ansvaret for å fastsette regelverket, gi godkjenninger og tillatelser og å føre tilsyn, skriver Riksrevisjonen.
Det har vært gjennomført en rekke granskninger og utredninger, men det er fortsatt – 45 år senere – ikke etablert hvem som hadde ansvaret for ulykken.
