Regjeringen vil starte arbeidet med EU-saker tidligere – varsler nye grep

EØS-arbeidet skal moderniseres for å styrke Norges interesser, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap).

Innenriks: Sammen med næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) inviterte han pressen for å redegjøre for endringene fredag. Blant grepene er at arbeidet med EU- og EØS-saker skal starte tidligere.

– Dette er den største omleggingen og moderniseringen i måten vi arbeider med EØS-saker på siden 1994, altså siden EØS ble til, sa Eide.

Endringene omfatter fire hovedgrep: Tidligere innsats, tydeligere prioriteringer, mer effektivitet i forvaltningen og mer digitalisering. Også det mye omtalte etterslepet, altså EU-rettsakter som er EØS-relevante, men som ikke er innlemmet i EØS-avtalen, skal følges tettere.

Regjeringen vil blant annet innføre en mekanisme som framtvinger at arbeidet starter når en rettsregel er under utarbeiding, ikke først når den er ferdig vedtatt i EU, slik det fungerer i dag, framholder Eide.

– Til nå har man begynt å snakke om eventuelle tilpasninger på et tidspunkt hvor EU-prosessene for lengst er over, og hvor man har minst mulig innflytelse på å gjøre endringer fordi EU da er ferdig. Det er veldig mye smartere å komme inn på et tidlig tidspunkt, forklarer han.

For en annen tid

Bakgrunnen for endringen er hvordan det geopolitiske bildet har endret seg. Overfor pressen slo Eide fast at EØS-avtalen fra 1994 var laget for en annen tid.

– Vi lever i en mye farligere verden og mer krevende verden. Mye av det vi kunne ta for gitt i 1994, er ikke lenger mulig å ta for gitt.

– Det er krevende å være Norge i en slik verden, sier Eide.

Han mener EØS-avtalen er Norges viktigste avtale og at endringene gjøres for å fremme norske posisjoner og interesser.

– Dagens prosess for innlemmelse av regelverk i EØS-avtalen ivaretar ikke norske interesser og behov godt nok, sier han.

Anbefaler frister

En arbeidsgruppe på Stortinget har anbefalt at det settes konkrete frister for regjeringen å konsultere Stortinget om nye rettsakter både før og etter at de er endelig vedtatt i EU, med andre ord at Stortinget konsulteres langt tidligere enn det som er tilfellet i dag.

Arbeidsgruppen ble nedsatt etter forslag fra Rødt.

Tidligere i år fikk Rødt også gjennomslag for en såkalt nabosjekk av nye EU-regler. Det betyr at regjeringen må gjennomføre sammenligninger av andre lands, særlig de nordiske, praktisering av EØS-relevant regelverk i proposisjoner som skal fremmes til Stortinget.

(©NTB)