Regjeringen vil skrote kjønnspoeng og avvikle karakterkrav for sykepleierutdanning

Vitenskap og teknologi: – Det er særs lite samfunnsøkonomisk fornuftig å ha insentiv for å forsinke studiestart, sier forskning- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp).

Derfor foreslår regjeringen nå å senke grensen for hvor mange tilleggspoeng søkere til høyere utdanning kan få. I dag får man maksimalt 14 tilleggspoeng, for blant annet alder, folkehøyskole og fremmedspråk i videregående.

Disse poengene foreslår regjeringen å fjerne, slik at man maksimalt kan få 3 tilleggspoeng for militærtjeneste, siviltjeneste og realfag i videregående.

Mens de fleste utdanninger ikke har noen spesielle karakterkrav, er det krav om karakteren 3 fra videregående i norsk og matte på sykepleiestudier.

– Flere universiteter og høyskoler melder at de må avvise mange gode og motiverte søkere på grunn av karakterkravene for å komme inn på sykepleiestudiet. Når det samtidig er stor mangel på sykepleiere, må vi ta grep, sier ministeren.

I tillegg foreslås det å åpne for dispensasjon fra krav til lærerutdanningene.

– Å gjøre det umulig for unge folk å forbedre karakterer, ville etter vårt syn skapt flere problemer enn det hadde løst. Det er viktig å ha et system som gir folk flere sjanser.

I dag kan man få ekstra poeng når man søker visse studier der man ønsker å få opp andelen studenter av et bestemt kjønn. Regjeringen foreslår å fjerne disse kjønnspoengene, og erstatte dem med kvoter.

De fleste endringene vil tidligst gjelde fra 2027, men noen kan likevel komme tidligere. Særlig endringer i opptakskrav til sykepleier- og lærerutdanningene ønsker regjeringen å få på plass raskt.

– Tiden er forbi for å bare legge karakterer til grunn for å vurdere om enkeltmennesket har en plass i høyere utdanning eller ikke. Regjeringen hadde en gyllen mulighet til å ta et krafttak for opptak til høyere utdanning, og det er synd at de lar sjansen løpe fra seg, sier NSO-leder Oline Sæther.

Organisasjonen er også kritisk til at regjeringen velger å beholde noen av tilleggspoengene. Akademikerne, som er hovedorganisasjonen for folk med høyere utdanning, er på sin side kritiske til at tilleggspoeng for språk fjernes.

– Det er en tabbe. Jeg er redd for at det vil føre til en enda større mangel på nødvendig kompetanse. Dette må Stortinget rette opp i, sier Akademikerne-leder Lise Lyngsnes Randeberg.

Utvalget foreslo mer eller mindre å snu opptaksreglene på hodet fra dagens system, blant annet ved å skrote muligheten til å forbedre karakterer fra videregående.

– Det kan være en rekke årsaker til at enkelte trenger å bedre enkelte karakterer, og det er derfor viktig at privatistordningen bevares, sier Gulati.

Likevel er han sterkt kritisk til at regjeringen foreslår å opprettholde kjønnskvoter og fjerne karakterkravet for sykepleierutdanningen.

– I et yrke der pasientbehandling og korrekt dosering av medisiner er svært sentrale bestanddeler, er språkforståelse og god tall- og matematikkforståelse svært viktig, mener Gulati.

– For å få flere til å ville bli sykepleiere, må vi gjøre det mer attraktivt med gode turnusordninger som man kan leve med over tid, og som man kan kombinere med familieliv, sier Jønnes.

Regjeringen foreslår også i stortingsmeldingen som ble lagt fram fredag, å avvikle karakterkrav for sykepleierutdanning.

Muligheten for å ta opp fag for å forbedre karakterer etter at man er ferdig på videregående videreføres, og det innføres ikke nasjonal opptaksprøve.

Norsk studentorganisasjons (NSO) skriver i en pressemelding at de hadde forventet mer av regjeringen

Fremskrittspartiet utdanningspolitiske talsperson, Himanshu Gulati, forteller at han er fornøyd med at regjeringen i stor grad ikke foreslår flere av forslagene fra Opptaksutvalget.

Venstre-nestleder Abid Raja mener også at det er helt feil medisin på rekrutteringsutfordringene å fjerne kravet til sykepleierutdanningene. Utdanningspolitisk talsperson Kari Anne Jønnes i Høyre peker på at statusen på sykepleierutdanningen ikke blir hevet ved å senke de faglige kravene.

(©NTB)