Regjeringen varsler nye grep for raskere utbygging av kraft og strømnett

Regjeringen vil kutte mer byråkrati og få opp tempoet i utbyggingen av kraftproduksjon og strømnett. Fredag skal statsminister Jonas Gahr Støre og energiminister Terje Aasland presentere nye tiltak, etter flere år med økende press på kapasiteten i det norske kraftsystemet.

Energi: Etterspørselen etter både kraft og nettkapasitet har økt kraftig, mens utbyggingen ikke har holdt samme tempo. Regjeringen varsler derfor ytterligere forenklinger i regelverk og konsesjonsprosesser. De nye tiltakene presenteres fredag klokken 13.

Problemet er langt fra nytt. En ekspertutredning har tidligere anslått at det kan ta mellom sju og 14 år fra behovet for en ny stor kraftledning blir identifisert til anlegget er i drift.

Har allerede fjernet flere tidkrevende prosesser

Regjeringen har de siste årene gjennomført flere endringer. Blant annet er konsesjonsmyndighetene styrket, behandlingen digitalisert og det innført hurtigspor for enklere og godt forberedte saker. Kravet om ekstern kvalitetssikring og myndighetsbehandling av konseptvalgutredninger for store kraftledninger er også fjernet.

I mai ba Aasland dessuten NVE undersøke om konsesjonsbehandlingen av høyspentnett inne på avgrensede næringsområder kan forenkles ytterligere.

– Mange bedrifter venter på ledig kapasitet for å kunne beholde dagens arbeidsplasser, skape nye jobber og verdier, uttalte Aasland da regjeringen presenterte tidligere forenklinger.

Opposisjonen mener det fortsatt går for sakte

Også opposisjonen har presset på for høyere tempo. Høyre presenterte tidligere i år 13 forslag for å styrke kraftsystemet, med mål om å halvere tiden fram til byggestart for nye kraft- og nettprosjekter. Partiet har blant annet foreslått teknologinøytrale hurtigspor, mer digitalisering, bedre utnyttelse av eksisterende nett og mulige tidsfrister for saksbehandlingen.

Bakgrunnen er at mangel på nettkapasitet allerede begrenser mulighetene for ny industri flere steder i landet.

Kraftoverskuddet kan bli kraftig redusert

Samtidig handler utfordringen ikke bare om ledningsnettet. NVE anslår at Norges kraftoverskudd kan falle fra rundt 23 TWh i 2025 til bare 4 TWh i 2030 dersom utviklingen går som ventet. Kraftforbruket ventes å øke fra 138 til 157 TWh, blant annet som følge av økt forbruk fra datasentre og annen ny virksomhet.

Dermed må Norge både få mer kraftproduksjon og sørge for at strømmen kan transporteres dit behovet oppstår.

Hva de nye tiltakene fra Støre og Aasland konkret innebærer, blir først kjent når regjeringen legger fram pakken fredag ettermiddag.