PST: – Etterretningstrusselen fra Russland er redusert, men ikke borte

Kriminalitet og rettsvesen: – Vi skal ikke være naive, slår politioverbetjent og rådgiver i PST Dag Røhjell fast overfor NTB.

Torsdag erklærte utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) 15 russiske ambassadeansatte for uønsket i Norge. De skal ha drevet med spionasje for Russland under dekke av å være diplomater.

Et godt og viktig tiltak, sier leder for avdelingen for kontraetterretning i PST, Inger Haugland.

– Etterretningstrusselen er ikke borte, men den er betydelig redusert, slår hun fast.

– Men det jeg kan si, er ar vi er sikre. Disse personene er det vi kaller etterretningsoffiserer under diplomatisk dekke, sier Haugland.

– Det ligger et grundig arbeid bak. Og det et en høy terskel for å erklære noen som uønsket, sier hun.

I tillegg til de 15 har ytterligere fem russiske diplomater blitt erklært uønsket de siste årene – to i 2021 og tre i fjor.

– Når det gjelder ambassaden, mener vi at vil har god kontroll. Men det foregår annen aktivitet rundt om i Norge som vi ikke har like god kontroll på. Det finnes helt sikkert etterretningsoffiserer der ute som vi ikke er klar over, erkjenner Røhjell overfor NTB.

Nå skal PST kontakte flere russere i Norge for å få et mer komplett bilde av det de mener er en reell trussel.

– Norge sitter på mye god teknologi og kunnskap, som Russland har et skrikende behov for, sier Røhjell.

– Det kan jeg ikke kommentere, sier rådgiveren.

– Det er nok selvforklarende, men det handler om hva Norge bidrar med til ukrainsk forsvarsevne og energiforsyning til Europa. Vi vil ta kontakt med virksomheter som vi vet de 15 etterretningsoffiserene har hatt kontakt med, sier Røhjell.

Ifølge Haugland har de utviste russerne prøvd å få tak i norsk teknologi.

– Blant annet har det vært forsøkt å kjøpe avansert undervannsteknologi på oppdrag fra den militære russiske etterretningstjenesten GRU, som har en plan om hva denne teknologien skal brukes til, sier avdelingslederen.

– Personen har ikke direkte tilgang til sensitiv informasjon, men har et tett nettverk i næringslivet og politikken. Over flere år hadde russisk etterretningsoffiserer en rekke hemmelige møter med denne personen, hvor de har forsøkt å bruke ham på vegne av Russland, sier Haugland.

Russland skal ha intensivert etterretningen i Norge etter at krigen mot Ukraina begynte.

– De er villig til å ta større risiko, sier Haugland.

Hvor lenge PST har fulgt med på de 15 ambassadeansatte, ønsker hun ikke å si noe om.

– Gjør vi det, vil vi avsløre overfor russiske etterretningstjenester hvordan vi PST jobber, og det vil gjøre det vanskelig for oss å avdekke dette i framtiden.

– Den 13. april 2023 tok norske myndigheter nok et provoserende og uvennlig skritt mot landet vårt ved å erklære 15 ansatte ved den russiske ambassaden i Norge for «persona non grata», heter det i en melding fra russisk UD.

– Vi ser på denne avgjørelsen som en bevisst oppisking av fiendtlighet mot Russland. Det fremsettes ingen spesifikke beskyldninger mot russiske diplomater, heter det videre.

Russland har varslet at utvisningene vil bli gjengjeldt.

I lignende saker har normalen vært at like mange personer blir utvist i motsatt retning.

PST ville fredag ikke gå inn på hva som konkret ligger til grunn for at de mener de 15 tilhører russisk etterretning.

Han ønsker heller ikke å si hvor lenge PST har visst om de 15 ambassadeansatte, men sier at de har fokusert på særlig to områder: Forsvarssektoren og petroleumssektoren.

Hun viser også til et konkret eksempel på en norsk person, plassert høyt i norsk næringsliv, som ble forsøkt utnyttet som kilde av to russiske diplomater. Det var disse som ble utvist fra Norge i 2021

Russland kaller utvisningen av 15 russiske diplomater for et «provoserende og uvennlig skritt»

I dag er det 22 nordmenn med diplomatstatus i Russland, opplyser den norske ambassaden i Moskva til NRK.