Presidentvalg i kriserammede Sierra Leone

Krig og konflikter: Valget i Sierra Leone kommer i en periode med stor politisk uro regionalt. I vestafrikanske Senegal har et titalls mennesker mistet livet nylig etter at den populære opposisjonslederen Ousmane Sonko ble dømt til to års fengsel. Dommen kan hindre ham i å stille som kandidat i det neste presidentvalget, og det har skapt stor politisk uro.

Både Mali og Burkina Faso styres av et militærregime som kom til makten gjennom et statskupp. Begge land kjemper dessuten mot jihadistiske opprørsgrupper.

Vestafrikanske eksperter understreker derfor hvor viktig det er at valget i Sierra Leone går fredelig for seg.

– Vi har sett en alvorlig demokratisk tilbakegang i regionen. Hvis valget i Sierra Leone blir fritt, rettferdig og troverdig, vil det kunne ha stor betydning for demokratiutviklingen regionalt, mener Sierra Leone-ekspert Jamie Hitchen ved University of Birmingham.

Den ene er sittende president Julius Maada Bio. Han ble valgt i 2018 og som kjemper for sin andre periode. Den fremste motkandidaten er Samura Kamara, lederen av All People’s Congress Party, Sierra Leones viktigste opposisjonsgruppe.

Vinneren trenger 55 prosent av stemmene for å vinne i første runde, ellers går den til en omvalg innen to uker.

Bio har den siste tiden vært utsatt for økende kritikk på grunn av de økonomiske forholdene. Nærmere 60 prosent av Sierra Leones befolkning på over sju millioner er truet av fattigdom, og ungdomsarbeidsledigheten er en av de høyeste i Vest-Afrika.

Fattigdom og økende levekostnader har utløst en rekke blodige protester mot regjeringen og krav om at Bio må gå av.

Sierra Leone, som har en av verdens svakeste valutaer, registrerte i april en økning i inflasjonen til over 43 prosent.

Bio lovte den gang å få slutt på den utbredte korrupsjonen i landet. Ifølge analytikerne har Bio både gjort en innsats mot korrupsjon og for å gi befolkningen bedre utdanning. Bio får i dag først og fremst kritikk for landets økonomiske situasjon.

Kamara, som har hatt ulike stillinger og ministerposter i tidligere regjeringer, er tiltalt for korrupsjon. Han er mistenkt for å ha underslått offentlige midler fra et renoveringsprosjekt i sin tid som minister. Saken skal behandles i retten i midten av juli.

Men Kamara har mye støtte i befolkningen fordi han utfordrer Bio på den økonomiske situasjonen. Han lover velgerne å få landet på fote igjen.

Andre mer derimot at den sittende regjeringen har vist at de kan ordne opp i mye og at de er villige til å gi den mer tid.

– Bio har gitt oss gratis utdanning, bygget veier, en ny flyplass og gjennomført en rekke andre prosjekter. Jeg vil ha mer utvikling, og derfor vil jeg stemme på Bio, sier Mohamed Lamin.

Rukmini Sanyal, analytiker i The Economist Group mener at folks store frustrasjon over skyhøy inflasjon, utbredt fattigdom og høy arbeidsledighet utvilsomt vil spille en nøkkelrolle i valget.

– Men uavhengig av hvem som vinner valget, forventes den økonomiske veksten å forbli lav. Det skyldes både den globale svake økonomien og økningen i inflasjonen i Sierra Leone, påpeker Sanyal.

For mange av innbyggerne er imidlertid det aller viktigste å få en president som kan forene nasjonen.

– Den som vinner valget bør ikke rakke ned på motstanderen sin og ikke skape et fiendtlig miljø der folk kan føle seg utenfor, sier Thomas Moore Contech, direktør for Citizens Advocacy Network, en lokal rettighetsgruppe.

– Vi forventer en president som forener landet, og som jobber med å bygge opp økonomien, legger han til.

Hele 13 presidentkandidater kjemper om toppjobben i Sierra Leone, men ifølge ekspertene står valget mellom to personer.

Valget 24. juni blir en ny kamp mellom Bio og Kamara. I 2018 slo Bio, som da representerte opposisjonspartiet, Kamara fra regjeringspartiet. Bio vant med en margin på mindre enn 5 prosent.

– Vi trenger noen som kan få skikk på økonomien. Bio er tydeligvis ikke er i stand til det, og vi lider, sier Alpha Kamara, drosjesjåfør i hovedstaden Freetown.

Rettighetsgrupper advarer om at økonomiske problemer har skapt mistillit i en befolkning som allerede er skeptisk til statlige institusjoner, og at ingen av partene så langt har kommet med gode løsninger for veien fremover.

(©NTB)