PFU: Radio Haugaland brøt god presseskikk

Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandlet 25. februar 2025 en klage fra ansvarlig redaktør i Haugesunds Avis, Einar Tho, mot Radio Haugaland. Utvalget konkluderte med at Radio Haugaland brøt god presseskikk på flere punkter i Vær Varsom-plakaten. Under følger PFUs uttalelse i sin helhet.

PFU: Radio Haugaland publiserte to artikler og to videoer som anklaget Haugesunds Avis og avisens redaktør for å oppkonstruere journalistikk med den hensikt å skade enkeltpersoner. I videoene var også KI-animasjoner som blant annet fremstilte redaktøren som en bloddryppende skapning.

Dette var brudd på både saklighetskravet og kravene om kildebelegg og samtidig imøtegåelse i Vær Varsom-plakaten. PFU slo også ned på avisens bruk av anonyme kilder.

Radio Haugaland publiserte i oktober 2025 to kommentarartikler og to videoer om Haugesunds Avis og avisens redaktør, Einar Tho. Publiseringene kom etter at Haugesunds Avis hadde skrevet om Radio Haugalands bruk av KI i musikkproduksjon.

Einar Tho ble blant annet beskyldt for på straffbart vis å finne på oppslag for å skade Radio Haugaland som konkurrent.

I videoene var det KI-genererte animasjoner som blant annet fremstilte Tho som en bloddryppende skapning med skarpe tenner, sammen med formuleringen:

«autoritære ledere (…) skaffer seg makt og monopol ved å spre løgner, og forsterke disse løgnene med frykt, sinne og hat».

Klagers syn

Einar Tho, ansvarlig redaktør i Haugesunds Avis, mente publiseringene inneholdt en rekke påstander som både var feilaktige og som utløste rett til samtidig imøtegåelse, noe han ikke fikk.

Det er helt feil at han har oppkonstruert journalistikk og presset sine journalister. Det er heller ikke påvist feil i Haugesunds Avis’ journalistikk om Radio Haugaland, anførte klager.

Klager mente også at artiklene hadde et uklart skille mellom faktaopplysninger og meninger.

Ifølge klager viste Radio Haugaland til anonyme kilder som neppe finnes. De feilaktige og udokumenterte påstandene ble gjentatt i videopubliseringene, og disse inneholdt stigmatiserende KI-animasjoner som utgjorde et angrep på hans identitet.

«Utgangspunktet er et journalistisk bilde fra NTB som er manipulert slik at jeg ser ut som henholdsvis The Joker og en litt sliten vampyr (…)», skrev han.

Mediets syn

Radio Haugaland avviste brudd på god presseskikk og anførte at publiseringene ble gjort av redaktøren som privatperson, og ikke som en del av mediets redaksjonelle virksomhet.

Innholdet måtte forstås som personlige ytringer og satire, utløst av belastende dekning fra Haugesunds Avis, som redaktøren mente tok utgangspunkt i konspirasjonsteorier.

Redaktøren mente videre at han selv ikke ble gitt reell mulighet til samtidig imøtegåelse i Haugesunds Avis’ publiseringer, noe som igjen førte til hets og rykter om ham.

Redaktøren fremhevet også at han i ettertid tok initiativ til «deeskalering» ved å avpublisere noe av innholdet og beklage direkte overfor klager.

PFUs vurdering

Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. PFU behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål.

PFU avviser mediets argument om at publiseringene ble gjort av redaktøren som privatperson, og ikke av Radio Haugaland. Både artiklene og videoene ble publisert på Radio Haugalands redaksjonelle nettsider, og må følgelig anses som Radio Haugalands publiseringer, som ansvarlig redaktør har ansvaret for, jf. Vær Varsom-plakatens (VVP) 2.1 om redaktøransvaret.

PFU påpeker for øvrig at også det som redaksjonelle medarbeidere publiserer offentlig på personlige sider, for eksempel i sosiale medier, vil omfattes av Vær Varsom-plakaten og PFU-ordningen dersom publiseringen kan anses som del av den redaksjonelle virksomheten.

Tvillingpunktene

PFU viser videre til VVP 3.2 og 4.14, som er grunnelementer i presseetikken.

VVP 3.2 krever at mediene er kildekritiske, kontrollerer at opplysninger er korrekte, sikrer kildebredde og tar forbehold når man ikke kan fastslå faktum.

VVP 4.14 krever at den som utsettes for sterke, faktiske anklager, får muligheten til å forsvare seg mot anklagene i samme publisering.

Disse to prinsippene må ofte sees i sammenheng, fordi den som utsettes for en sterk anklage også kan være en sentral kilde for å kontrollere om anklagen stemmer.

Takhøyden i meningssjangeren

PFU understreker at takhøyden er større i meningssjangeren enn i nyhetsjournalistikken.

Det skal være et stort rom for sterke meninger og krasse angrep, og meninger som oppleves krenkende medfører ikke nødvendigvis et presseetisk brudd.

Ofte vil en mulighet til å svare på meningsangrepet i etterkant være tilstrekkelig, jf. VVP 4.15 om tilsvarsretten.

Det skal være et visst rom for spissformuleringer, forenklinger og feiltolkninger i den løpende debatten.

Like fullt gjelder VVP 3.2 og 4.14 også for meningsjournalistikk. Sterke anklager som er konkrete og rammende kan utløse retten til samtidig imøtegåelse.

Det er brudd på god presseskikk å publisere rammende, udokumenterte påstander uten kildegrunnlag – selv om opplysningene publiseres i form av meninger.

Uten kildebelegg

Denne PFU-saken gjelder et angrep på en avis og en redaktør. PFU understreker at pressefolk, som selv har publiseringsmakt, må akseptere mer enn mange andre i presseetikken.

PFU merker seg imidlertid at publiseringene i dette tilfellet inneholdt svært sterke, konkrete anklager uten noen form for kildebelegg.

Utvalget viser blant annet til anklagen om at avisen bevisst har konstruert rammende artikler. Dette skulle vært forelagt klager for samtidig imøtegåelse, og ikke minst vært kontrollert og kildebelagt før eventuell publisering.

PFU merker seg også at den ene kommentarartikkelen viste til anonyme kilder «tett på avisa», som angivelig fortalte at journalister følte seg presset til å vinkle journalistikken negativt og «gjøre lettvinte løsninger», for å skade enkeltpersoner.

Utvalget understreker at kilder som hovedregel skal være åpne, jf. VVP 3.1. Dersom mediene skal bruke opplysninger fra anonyme kilder, kreves spesiell aktsomhet, jf. VVP 3.2.

PFU ser ikke at Radio Haugalands bruk av anonyme kilder i dette tilfellet tilfredsstiller disse kravene. Kildebruken er ikke underbygget i publiseringen, og heller ikke argumentert for i tilsvarsrunden til PFU.

PFU understreker at det er en del av medienes samfunnsoppdrag å dekke hverandre kritisk, jf. VVP 1.4. Men feilaktige, kildeløse anklager om at et medium bevisst konstruerer falske oppslag for å skade enkeltpersoner angriper selve grunnlaget for journalistikken, og kan svekke tilliten til mediene.

Saklighet og omtanke

PFU merker seg videre at publiseringene utgjør et angrep på Haugesunds Avis’ redaktør.

De udokumenterte påstandene om løgn og maktmisbruk ble kombinert med animasjoner som blant annet fremstilte ham som en grotesk, bloddryppende skapning.

PFU ser at animasjonene kan ha en viss satirisk funksjon, og utvalget påpeker at satire og humor har en spesiell plass i presseetikken, med rom for fremstillinger som kan oppleves både krenkende og usaklige.

Her ble imidlertid animasjonene publisert som en understreking av udokumenterte anklager.

Disse anklagene, i kombinasjon med KI-animasjonene, var etter utvalgets vurdering et urimelig angrep som tøyer grensen for hva som kan aksepteres mot en enkeltperson.

PFU lander på at angrepet på klager var av en art som bryter med kravet om saklighet og omtanke i innhold og presentasjon, jf. VVP 4.1.

Konklusjon

Radio Haugaland har brutt god presseskikk på Vær Varsom-plakatens 3.1, 3.2, 4.1 og 4.14.

Oslo, 25. februar 2025

Anne Weider Aasen
Eivind Ljøstad
Ellen Ophaug
Ylva Lindberg
Camilla Kilnes
Øyvind Kvalnes
Ingrid Rosendorf Joys