Over 3,5 milliarder kroner mer til kommunene neste år: – Ikke mye å rope hurra for

Regjeringen setter av mellom 3,5 og 4 milliarder kroner ekstra til kommunene og fylkeskommunene neste år. Men mye av det blir spist opp av eldrebølgen.

Innenriks: – En tredel av kommunene har fortsatt økonomiske utfordringer som de må håndtere. Derfor er det viktig for oss at de både har forutsigbare økonomiske rammer, og at vi gjør grep som gjør det lettere for kommunene å klare omstillingen framover, sier kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran (Ap) til NTB.

Nå legger han fram de økonomiske rammene for kommunene fylkeskommunene for neste år.

De ser slik ut:

* Kommunene og fylkeskommunene kan planlegge for at de totalt får mellom 3,5 og 4 milliarder kroner i økte frie inntekter i 2027.

* Men av denne summen spises 3 milliarder kroner opp av økte utgifter på grunn av endringer i demografien – først og fremst gjennom at befolkningen blir eldre.

* Dermed sitter kommunene igjen med mellom 500 millioner kroner og 1 milliard kroner ekstra neste år.

– Det er viktig å minne om at dette legges oppå det som har vært en historisk vekst i frie inntekter i 2025 og 2026, sier Skjæran.

180 kroner ekstra per innbygger

I kommunene møtes bevilgningen med skuffelse.

– Ordførere i kommuner og fylkeskommuner hadde forventet mer. Dette er ikke mye å rope hurra for, sier styreleder Gunn Marit Helgesen i KS.

Kommunenes og fylkeskommunenes handlingsrom øker med en halv til en milliard kroner, justert for demografiske endringer. Samtidig justeres anslaget for kommunesektorens handlingsrom i 2026 opp med en halv milliard kroner.

– Det betyr mellom 88 og 177 kroner ekstra per innbygger. Det er klart at det fortsatt blir krevende for kommunesektoren. Vi står i historisk store omstillinger, og mange sliter med å levere viktige tjenester. Dette budsjettopplegget endrer ikke det bildet, sier Helgesen.

Det er fortsatt et gap mellom de oppgavene og kravene kommunene og fylkeskommunene møter, og det handlingsrommet de får til gjennomføringen, mener Helgesen.

– God utvikling

Norske kommuner har lagt bak seg noen svært krevende år økonomisk, blant annet på grunn av høy prisvekst. Regjeringen har derfor vært nødt til å legge mer penger på bordet for at budsjettene skulle gå opp.

– 2024 var et veldig, veldig vanskelig år for kommunene, med et samlet netto driftsresultat for sektoren på bare 0,1 prosent. I 2025 var vi på 2,5 prosent, altså godt over det anbefalte nivået på 2 prosent, sier statsråd Skjæran.

– Betyr det at kommuneøkonomien er friskmeldt?

– Det vi kan si, er at tallene fra i fjor viser at vi har hatt en veldig god utvikling.

En viktig forklaring til fjorårets overskudd er at det ble kuttet betydelig blant annet i vikarbruk, overtid og investeringer, påpeker Helgesen.

– Likevel gikk hver tredje kommune i minus. Mange har brukt opp sparepengene, og mange drifter med tung gjeldsbyrde, sier hun.

Vil kutte detaljstyring

Kommunalministeren er tydelig på befolkningsendringene er den største utfordringen kommunene har framover.

– Det blir en ganske voldsom vekst i tjenestebehovet innenfor helse og omsorg. Samtidig som veldig mange kommuner faktisk får tilgang på færre i yrkesaktiv alder i årene framover, sier han.

Derfor har regjeringen gjort det til en hovedoppgave å lette på den statlige detaljstyringen for kommunene, ifølge Skjæran.

– Det å gi kommunene et større handlingsrom for å klare den omstillingen de må gjennom – uansett hvor mye penger vi legger på bordet – det er like viktig for oss, sier han.

Kutter krav

I kommuneproposisjonen kommer det flere grep for å forenkle for kommunene:

* Regjeringen foreslår å oppheve kompetansekravene i helse- og omsorgstjenesteloven.

* Lempe på kompetansekravene for lærere

* Fjerne øremerkingen på ytterligere åtte statlige tilskudd, som totalt utgjør rundt en halv milliard kroner

* Sammenslåing av flere tilskudd for å gi økt handlingsrom.
* Forenkle investeringstilskuddet for heldøgns omsorgsplasser

Vil ha robek-endringer

Videre foreslår regjeringen også endringer i robek-systemet, som setter kommuner under statlig administrasjon dersom de har dårlig økonomistyring.

27 kommuner er i dag inne i denne ordningen.

– Vi vil utvide denne ordningen til også å handle om andre typer styringsutfordringer. Hvis en kommune har vesentlig svikt i å gi lovpålagte tjenester til innbyggerne, så ønsker vi å ha et system for oppfølging av det.

Regjeringen vil også gi statsforvalteren flere verktøy i oppfølgingen av robek-kommuner.