Ole Brumm fyller 100 år: – Kanskje viktigere enn noensinne

I dag er det 100 år siden Ole Brumm først så dagens lys. Bjørnen kan fortsatt lære oss mye om vennskap, fellesskap og motstandskraft, synes en skoleekspert – som mener bøkene gjerne bør bli skolepensum.

Innenriks: Første bok om Ole Brumm ble utgitt 14. oktober 1926, og over hele verden markeres det på ulike måter.

– Kanskje er jubileet en god anledning til å invitere den honningglade bjørnen inn i klasserommet som en påminnelse om hvilke verdier skolen skal bygge på?, skrev Robert Mjelde Flatås i en kronikk i Utdanningsnytt tidligere i år.

Overfor NTB utdyper førstelektoren i pedagogikk ved Høgskulen på Vestlandet:

– Jeg mener Ole Brumm kanskje er viktigere enn noensinne!

Ikke gi opp

– Da tenker jeg spesielt på pressamfunnet som en del barn og unge lever i, med umulige forbilder i sosiale medier, og der de skal prestere og ikke være mislykket.

Førstelektoren mener A. A. Milnes 100 år gamle bjørn kan lære både små og store litt om empati, fellesskap og det å slappe litt av.

– Som Ole Brumm sier, «pytt pytt, det ordner seg». Det er lov å være litt naiv og gjøre feil. Livet er både oppturer og nedturer. Man må ikke bare gi opp, men våge litt, sier Mjelde Flatås, som blant annet underviser lærerstudenter.

Han sier han merker en forskjell bare på de siste ti årene.

– Jeg ser på studentene i dag at det er en forventning om at alt skal gå på skinner hele tiden, og at de tar det svært tungt når de ikke får til noe. Barn er mindre robuste i dag, og jeg tror sosiale medier har mye av skylden. Klassekameratene er inne i mobilen din 24/7.

Motstandskraft

– Det er også verdt å merke seg at Ole Brumm ikke gir opp når honningen forsvinner eller han møter hindringer på veien. Han prøver igjen og finner nye veier videre. Han viser oss at livet går videre, selv om du ikke kom inn på drømmestudiet eller kjærlighetssorgen er stor, sier Mjelde Flatås.

Derfor tror førstelektoren at Brumm-universet kan gi lærerne et utgangspunkt for å snakke med elevene om motstandskraft.

– Det å ta frem denne bamsen, og snakke om å være et livsmestrende menneske her og nå, tror jeg er bra. Skolesystemet vårt handler om å bli flinkere og nå målene. Vi skal alltid forbedre oss, også som voksne. Hvor er det blitt av «jeg er bra nok som jeg er?», undrer han.

Ansvar for fellesskapet

Mange barn og særlig unge er opptatt av å være like. Men ingen av figurene i Hundremeterskogen er like. Likevel har alle en plass i fellesskapet. Det å godta hverandre likevel kan de ulike karakterene i Ole Brumm også være med på å løfte frem, mener Mjelde Flatås.

Han siterer gjerne Nasse Nøff, som sier: «Det som gjør meg annerledes er det som gjør meg til meg».

– Jeg tror vi trenger å reflektere mer sammen med barn og unge om disse tingene og bygge fellesskapet på nytt, sier Mjelde Flatås, og peker på økende skolevegring og utenforskap.

Han har jobbet mye med elevmedvirkning og det å bygge team i skolen, og understreker:

– Elevene må selv medvirke og ta ansvar. I dag er det blitt et for stort fokus i skolen på elevenes individuelle rettigheter, og glemt at de også skal ha et ansvar – ikke bare for seg selv, men for andre i fellesskapet. Det er der jeg vil ha inn Ole Brumm!

(©NTB)