Connect with us

NTB

Økende misnøye med Trump på landsbygda i USA

Halvparten av velgerne på landsbygda i USA mener økonomien har blitt dårligere siden Donald Trump overtok som president, viser en ny måling. Halvparten av velgerne på landsbygda i USA mener økonomien har blitt dårligere siden Donald Trump overtok som president, viser en ny måling.

Publisert

den

Støtt Radio Haugaland
President Donald Trump og Republikanerne har tradisjonelt fått stor støtte fra bønder og andre på landsbygda i USA, men også blant dem er misnøyen nå økende. Foto: AP / NTB

Halvparten av velgerne på landsbygda i USA mener økonomien har blitt dårligere siden Donald Trump overtok som president, viser en ny måling.

Utenriks: Trump og Republikanerne har tradisjonelt hatt en høy stjerne blant bønder og andre velgere på landsbygda i USA. Nå er misnøyen og frustrasjonen økende også der.

Omtrent halvparten av velgere i disse områdene av USA klager over å ha fått dårligere økonomi siden Trump på nytt flyttet inn i Det hvite hus, viser en undersøkelse AP har utført i samarbeid med KFF Health News.

Over 2000 registrerte velgere er intervjuet i undersøkelsen, og resultatene viser gjennomgående negative holdninger til både den lokale og nasjonale økonomien – også blant mange republikanere.

Høyere priser

Høyere matvarepriser, drivstoffpriser og helseutgifter topper listen over bekymringer, og mange sier at de er bekymret for om de har råd til mat og bensin.

Annonse

Omtrent halvparten av de spurte er likevel fornøyd med Trumps innsats som president, og det er en langt høyere andel enn landsgjennomsnittet.

I en fersk Ipsos-måling utført for Reuters var det bare 32 prosent som mente at Trump gjør en god jobb, mens hele 66 prosent mente at han gjør en dårlig jobb.

Usikker

Republikaneren Ed Westrick bor på landsbygda i Texas og er blant dem som mener at Trump er “middelmådig”.

59-åringen er usikker på om han skal stemme i mellomvalget i november, til tross for at Republikanerne ifølge meningsmålinger risikerer å miste sitt flertall i Kongressen.

– Jeg hører politikerne snakke om å gjøre mat og helsehjelp rimeligere, men ingen av dem gjør noe med problemene, sier Westrick.

Annonse

Opptatt av egen lommebok

APs og KFFs undersøkelse viser at bare rundt fire av ti landlige velgere støtter Trumps håndtering av økonomien, og det samme gjelder hans håndtering av Iran-krigen.

Flertallet av de spurte er også langt mer opptatt av sin egen lommebok og av svindel med offentlige støtteordninger, enn av mer tradisjonelle saker som våpenpolitikk og abort.

Nærmere tre av fire spurte mener at levekostnadene der de bor er for høye, og det er en økning på rundt 25 prosentpoeng fra en tilsvarende undersøkelse i 2017.

Mange sliter

Amerikanere på landsbygda i USA har jevnt over lavere lønn enn de som bor i forsteder og byområder, og mange har slitt økonomisk i flere tiår, påpeker sosiologiprofessor Tim Slack ved Louisiana State University.

– Mange kobler levekostnadskrisen til en rekke av Trump-administrasjonens politiske valg: krigen i Iran, toll og handelskriger, sier Slack, som er medforfatter av boka «Rural and Small-Town America».

Annonse

– Trump lovet å senke prisene fra dag én, og i stedet har levekostnadene fortsatt å stige. Dette er særlig smertefullt på landsbygda, sier Slack, som tror at mange republikanere i arbeiderklassen vil la være å stemme i november.

Hjortekjøtt

37 år gamle Brittainy Sosebee bor i lille St. Johns i Michigan. Hun er registrert som uavhengig velger og er blant dem som er usikker på om skal stemme ved mellomvalget.

Mens trebarnsmoren tidligere kunne ta ferie eller kjøpe seg en ny bukse uten å måtte tenke seg om, må hun nå gå nøye gjennom alle utgifter. De høye prisene på ferske grønnsaker og andre matvarer er skremmende, sier hun.

– Vi jakter, så vi har mye hjortekjøtt og slikt og slipper å kjøpe kjøtt i butikken. Men det er likevel trangt, sier hun.

Kritiske til helsepolitikken

AP-KFF-undersøkelsen viser også at landlige velgere ikke har opplevd særlig positiv effekt av Trumps helsepolitikk.

Annonse

Presidenten skryter blant annet av å ha senket prisen på legemidler kraftig, samt for å ha satt av 50 milliarder dollar til et program for å bedre helsetjenester på landsbygda.

Bare 17 prosent av velgerne der mener imidlertid at dette har hatt «positiv innvirkning» på deres egne helseutgifter, mens 41 prosent sier den ikke har hatt noen innvirkning, og ytterligere 41 prosent sier den har hatt «negativ innvirkning».

(©NTB)

Live
Neste
Spilles
Forrige