Nytt valgskred for høyresiden i Hellas

Politikk: Det konservative Nytt demokrati-partiet til statsminister Mitsotakis fikk over 40 prosent av stemmene, viser foreløpige resultater når nesten alle stemmene er telt.

Tidligere statsminister Alexis Tsipras’ venstreparti Syriza går på et knusende nederlag med under 18 prosent, ifølge de foreløpige resultatene.

Ettersom det største partiet får minst 20 ekstra mandater i nasjonalforsamlingen, kan Mitsotakis trolig danne en ny regjering med rent flertall for de neste fire årene. Nytt demokrati ligger an til å få 157 av de 300 plassene.

– Folket har gitt oss et trygt flertall. Store reformer vil bli vedtatt raskt, sa den 55 år gamle tidligere McKinsey-konsulenten i en TV-sendt tale på valgkvelden.

Han lover blant annet robust vekst som vil åpne for lønnsøkninger, samt en reform av helsevesenet.

– Vi har lidd et alvorlig politisk nederlag, sa Tsipras etter det som er blitt hans femte nederlag for Mitsotakis.

Han sa at det trengs en grundig gjennomgang av partiet fra topp til bunn før neste års valg til EU-parlamentet, og at han vil la partimedlemmene bestemme om han skal fortsette som leder.

Det nye partiet som hans tidligere finansminister Yanis Varoufakis dannet, kom ikke over sperregrensen og faller ut av nasjonalforsamlingen.

Men det var ikke nok til å sikre parlamentarisk flertall. Dermed ble det nytt valg, slik landets nye valglov tilsier. Denne gangen fikk største parti altså en form for bonus som bedrer mulighetene for å kunne danne en flertallsregjering.

Etter forrige valg manglet Nytt demokrati fem mandater for å få flertall, trass i at de fikk 41 prosent av stemmene.

Den greske kystvakten er blitt kraftig kritisert for ikke å ha forsøkt å evakuere båten. Den ble oppdaget flere timer før den kantret og sank, trolig med hundrevis av mennesker innesperret under dekk.

Mitsotakis, som har ført en hard migrasjonspolitikk, har gitt menneskesmuglere skylda for katastrofen og hyllet kystvakten for å ha reddet folk. Tsipras har stilt spørsmål om hvorfor ikke kystvakten grep inn tidligere.

Men katastrofen fikk tilsynelatende ingen innvirkning på valget. Velgerne var mest opptatt av hjemlige økonomiske temaer.

– Det vi ser her, er stemmegivning basert på økonomi, sier analytikeren Yannis Tsirbas ved Universitetet i Aten.

Han mener Mitsotakis har lyktes med å nå fram til sentrumsvelgerne, godt hjulpet av en høyrepresse som mer enn gjerne stiller statsministeren i et godt lys, samt ved å sette munnkurv på den mest høyreorienterte fløyen i eget parti.

– Han har bygget dette bildet av en moderat politiker og en effektiv politiker i mange år nå, sier han om Mitsotakis.

Statsministeren tilhører et av de politiske dynastiene i Hellas med en far som var statsminister tidlig på 1990-tallet.

Ifølge prognosene kommer åtte partier over sperregrensen på 3 prosent etter søndagens valg. Blant dem er sosialdemokratene Pasok med 12,2 prosent og kommunistpartiet med 7,5 prosent. Også et ultranasjonalistisk parti, et høyrepopulistisk parti og et ultrareligiøst parti ser ut til å havne over sperregrensen.

Under valgkampen har han lovet å forsvare det greske helsevesenet og velferdsstaten, men uten at han har overbevist velgerne.

Strategien til Mitsotakis så langt har vært å føre en såpass næringslivsvennlig politikk at det lokker investorer til Hellas. I tillegg forsøker han å få landet til å framstå som et ansvarlig medlem av eurosonen, i motsetning til de kaotiske årene da Syriza måtte styre.

Så langt har det virket: I valget i mai greide høyresiden å vinne flere valgkretser der sosialistene tradisjonelt har stått sterkt. Det gjelder blant annet Kreta og relativt fattige områder rundt Aten.

For Syriza er valget dårlig nytt. De får enda færre stemmer enn andelen på 20 prosent de fikk i det siste valget.

Det er andre gang på fem uker at grekerne stemmer fram en ny nasjonalforsamling. Valget i mai endte med en solid seier til Nytt demokrati, som ledes av Mitsotakis.

Valget søndag fant sted en uke etter at flere hundre mennesker mistet livet etter at en båt med migranter og flyktninger forliste utenfor den greske vestkysten. Forliset har ført til debatt om greske myndigheters håndtering av migrantene og regjeringens strenge linje mot dem.

Grekerne har det siste tiåret opplevd finanskrise, kraftig lønnsnedgang og kutt i offentlig sektor. De ser ut til å være mest innstilt på gjenvalg av en høyreregjering som har styrt landet i en fireårsperiode der landet igjen opplever vekst, og arbeidsledigheten har gått ned.

For opposisjonslederen Alexis Tsipras handler valget om å overleve politisk. Han leder det venstreorienterte partiet Syriza og var statsminister i noen av de vanskeligste årene etter finanskrisen.

(©NTB)