NTB
Ny tegneserieroman skildrer flyktningleir sett med barns øyne
Aimée de Jongh rapporterte i tegneserieform fra Lesvos i 2017. Hun ble så grepet av barna i flyktningleiren, at hun dro tilbake. Aimée de Jongh rapporterte i tegneserieform fra Lesvos i 2017. Hun ble så grepet av barna i flyktningleiren, at hun dro tilbake.
Aimée de Jongh rapporterte i tegneserieform fra Lesvos i 2017. Hun ble så grepet av barna i flyktningleiren, at hun dro tilbake.
Innenriks: Nå slipper den nederlandske tegneserieskaperen den grafiske romanen «Samir – i Europas venteværelse» på Pondus-skaper Frode Øverlis forlag Strand.
– En sjelden gang kommer det bøker som forklarer verden, også ting i verden som er vondt og vanskelig, på en måte som griper tak i den som leser, sier redaktør Hans Ivar Stordal og legger til:
– Historien om Samir gjorde sterkt inntrykk på oss. Vi håper at boka kan bidra til at norske barn forstår flyktningers liv litt bedre.
Reiste tilbake
Opptakten til boken startet i 2017. Da var Aimée de Jongh en av tre tegneserieskapere som fikk slippe inn i flyktningleiren på den greske øya Lesvos, noe journalister og fotografer sjelden fikk.
Det resulterte i en tegneseriereportasje kalt «Europas venteværelse», som stod på trykk i magasinet til Flyktninghjelpen – organisasjonen som er tildelt årets TV-aksjon.
– På den tiden var omtrent 40 prosent av dem som bodde der, barn. Det var dette som ga meg ideen til å lage «Samir». Jeg reiste tilbake til Lesvos i 2024 og 2025 for å undersøke mer og tegne flere bilder, skriver de Jongh i bokens etterord.
Barns ståsted
Tegneserieromanen starter med et amerikansk ektepar som ankommer Lesvos på Middelhavs-cruise. «Jeg slutter å filme til vi er forbi det stygge gjerdet», sier kona. Bak det høye gjerdet rundt en flyktningleir står Samir og titter ut.
Han er syrisk flyktning sammen med far og mor, mest trist fordi han er så dårlig til å spille fotball at han ikke får venner. Men han får med seg alt de voksne sier, og synker ned i traumene fra båtflukten. Det er fra hans synsvinkel alt i den daværende Moria-leiren skildres.
Noen av dem leserne møter, har ventet der i fire år, Samirs familie i «bare» tre måneder. Når de får nye romkamerater fra Afghanistan, berger oversetterappen på mobilen samtalen.
«Hvis du vil vite hvor verdens kriser foregår, så bare spør mennesker i leiren hvor de kommer fra», sier faren til Samir.
Blir barneteater
Aimée de Jongh besøkte Oslo denne uken i forbindelse med utgivelsen på norsk. Hun møtte mange barn på Lesefest-arrangementet.
– Å fortelle historien fra et barns perspektiv gjør det tunge og triste temaet om flyktningleiren litt lettere, tror jeg. «Samir» handler først og fremst om en ung gutt som leter etter noen å spille fotball med, skriver de Jongh i en e-post til NTB.
– Barn opplever stedet på en helt annen måte enn foreldrene. De spiller fotball, fisker og lar drager fly. De leker ute, akkurat som alle andre barn. Selvsagt gjør gjerdene og piggtrådene i bakgrunnen det annerledes – de er aldri ute av syne. Barn legger selvfølgelig merke til mer enn vi tror. De slipper aldri helt unna den harde virkeligheten, selv om de forsøker.
La vekk egen bok
Våren 2027 skal historien om «Samir» bli barneforestilling på Litteraturhuset i Oslo, mens den 24. oktober skal presenteres på Fluktfestivalen – en litteratur- og kunnskapsfestival som fokuserer på migrasjon, flukt, krig, krise, frivillighet og menneskerettigheter.
Bak festivalen står den Bragepris-vinnende forfatteren og aktivisten Kristina Quintano, som la til side sin neste egne bok for å oversette «Samir», fordi hun syntes det hastet mer.
– Min nye bok omhandler dem som døde på flukt. Jeg syntes det hastet mer med å oversette denne – fordi den handler om barn som fremdeles er i live. Boken skildrer også det samme området jeg selv har vært redningsarbeider og frivillig i mange år.
Hun tror de Jonghs tegneserieformat gjør det mulig å snakke om dette med yngre barn også, men anbefaler den like sterkt til voksne.
Mange hundre fotballer
Det amerikanske ekteparet som møter leserne i innledningen til «Samir», synes Quintano vitner om dissonansen i dag.
– Vår del av verden er på cruise, vi også. Vi lever bra og kan velge å ikke forholde oss til at rekordmange er på flukt nå. Det drukner stadig vekk mennesker i samme hav som Samir må krysse, men folk er krise- og empatiutmattet, tror Quintano, som «har møtt Samir hundre ganger».
– Jeg vet ikke hvor mange hundre fotballer jeg har kjøpt til små gutter i leirene jeg har vært frivillig. Og jeg har stått og gravd ned barn på den samme kirkegården som skildres i boken.
(©NTB)
