Ny nedtur for tilliten til norske kommunestyrer

Arbeidsliv: I undersøkelsen svarer 57 prosent at de har tillit til kommunestyret i egen kommune.

– Det er litt ned sammenlignet med i fjor, men markant lavere enn i årene 2020 og 2021, opplyser rådgivere Kjersti Kræmmer og Thore Gaard Olaussen i Respons Analyse som står bak Tillitsbarometeret, til NTB.

Scorene for tillit til kommunestyrene ligger lavere enn hvordan velgernes ellers vurderer de andre institusjonene og samfunnsaktører, som regjeringen, Stortinget, aktørene i arbeidslivet og mediene. Barometeret startet sine undersøkelser i 2018. Toppåret var i 2021, under pandemien. Da fikk kommunestyrene en tillit på 66 prosent.

– Det er fortsatt norske ideelle organisasjoner som oppnår høyest tillit. Det er litt opp i forhold til i fjor, sier rådgiverne.

Norske arbeidstakerorganisasjoner har en andreplass blant velgerne. Her sier 73 prosent at de har tillit. Stortinget kommer like etter med 72 prosent.

– Det er litt opp i forhold til i fjor, men fortsatt markert lavere sammenlignet med 2020 og 2021 som er årene under pandemien. Norske arbeidsgiverorganisasjoner inntar neste plass med 65 prosent. Det samme får regjeringen, og det utgjør en markant oppgang siden i fjor, og det er nær opp til resultatet i pandemiårene, ifølge undersøkelsen.

I undersøkelsen av velgerne gitt en karakter fra 1 til 10. En karakter over 6 regnes som tillit.

Stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) er fornøyd med at tilliten til Stortinget øker.

– Norge er et tillitssamfunn. Så høye tall er ingen selvfølge i den tiden vi lever i. Jeg er glad for at Stortinget har en liten oppgang på målingen. Det ser ut som vi er i ferd med å legge oss på et normalnivå. Tillit er noe man må gjøre seg fortjent til, så det må vi alltid jobbe for, sier han til NTB.

– Det er en tydelig tendens at velgere som stemmer Fremskrittspartiet, gir lavere tillitsscore enn andre velgere. For eksempel er tillitsscoren for Stortinget under 50 prosent blant Frp-velgerne – mot et snitt på 72 prosent for hele befolkningen, ifølge undersøkelsen.

I undersøkelsen ser man også at menn i det store og hele gir lavere score enn kvinner når de vurderer tillit til institusjonene og aktørene.

Undersøkelsen er gjort mellom 10. juni og 2. juli. 1000 velgere er intervjuet. Feilmarginene er på 2–3 prosentpoeng.

Tillitsbarometeret 2025 lanseres i år under Arendalsuka, torsdag. Aller mest tillit har våre ideelle organisasjoner. Her svarer 9 av 10 av velgerne at de har tillit til disse organisasjonene.

Frps velgere oppgir lavere tillit enn i snitt sammenlignet med de som stemmer på andre partier. Dette gjelder tillit til institusjoner og aktører som ideelle organisasjoner, Stortinget, regjeringen, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene, mediene, kommunene og partiene. Det eneste spørsmålet der Frp-velgerne oppgir å ha mer tillit enn andre velgere, gjelder spørsmålet om tillit til sosiale medier. Her gir 14 prosent av Frp-velgerne en karakter på mer enn 6 på en skala fra 1 til 10. Blant alle de andre partiene er det bare 9 prosent av velgerne som gir en positiv karakter til sosiale medier.

Årets Tillitsbarometeret har også målt velgernes tillit til norske medier og sosiale medier. 60 prosent oppgir at de har tillit til norske medier. Undersøkelsen viser samtidig at menn under 30 år er dem som gir lavest karakter til norske medier. I denne gruppen er det kun 50 prosent som oppgir tillit.

(©NTB)