Ny flåttart oppdaget i Norge – stor og med stripete bein

Flåttsenteret har fått tilsendt og testet en stor flått med stripete bein som ble funnet på et barn i Oslo. Dette er en flåttart som ikke tidligere er observert i Norge.

Innenriks: Den uvanlig store flåtten ble funnet på et barn sentralt i Oslo høsten 2025 og sendt til Flåttsenteret for nærmere undersøkelser. I samarbeid med Universitetet i Agder (UiA) ble flåtten artsbestemt ved genetisk analyse.

Krypet har vist seg å tilhøre arten Hyalomma excavatum, en art som ikke tidligere er registrert her til lands. Den har lange bein, mørkt ryggskjold og karakteristisk stripete bein. Arten suger som regel blod fra større pattedyr som storfe, sau, geit og hest, men kan også bite mennesker.

Funnet ble gjort av barnets far, som raskt reagerte på at flåtten så annerledes ut enn den vanlige skogflåtten (Ixodes ricinus), opplyser Flåttsenteret til NTB.

– Dette er et veldig spennende funn. Vi er svært takknemlige for at personen som oppdaget flåtten, var så årvåken. Så vidt vi vet er ikke denne flåttarten observert i Norge tidligere, sier forsker Vivian Kjelland ved UiA og biolog og rådgiver Yvonne Kerlefsen ved Flåttsenteret.

Kjelland legger til at ett enkelt funn ikke nødvendigvis betyr at arten har etablert seg i Norge.

Hører ikke hjemme her

Ved første øyekast ser Hyalomma excavatum ut som Hyalomma marginatum, bedre kjent som jaktflått, en art som ble registrert første gang i Norge i 2021.

Hyalomma-flåttene er tre ganger større enn den typiske norske skogflåtten. Dette er flått som aktivt løper etter byttet sitt, i motsetning til skogflåtten som sitter i ro i busker, høyt gress og kratt og biter seg fast i forbipasserende.

Hyalomma-artene hører ikke naturlig hjemme i Norge. De kan komme hit for eksempel med trekkfugler. På grunn av det kjølige klimaet her i store deler av året, vil de ha problemer med å formere seg og spre seg i landet.

Den nyregistrerte arten blir som oftest registrert i Nord-Afrika, Midtøsten og deler av Sør-Europa. Forskningsmiljøene følger nøye med på utviklingen i og med at Hyalomma-flått kan være bærere av helseskadelig smitte for mennesker og dyr, for eksempel det farlige viruset som medfører Krim-Kongo hemoragisk feber (CCHF). Denne virussykdommen er utbredt i store deler av Afrika, Asia og Europa.

Mer smitte i år enn i fjor

I løpet av årets første ni måneder er det registrert 598 tilfeller av den flåttbårne sykdommen lyme borreliose, ifølge Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS).

De foreløpige smittetallene for borreliose viser en 16 prosent økning sammenlignet med samme periode i fjor, og 74 prosent mer enn i 2022.

Flåttsenteret minner om at årets tall fra MSIS må «vaskes for unøyaktigheter», men det er liten tvil om at 2026 har vært gunstig for flåtten.

Folkehelseinstituttet sier til NTB at det foreløpig ser ut til at det blir flere tilfeller av flåttbårne sykdommer i 2026 enn i 2025, både systemisk borreliose og TBE, også kalt skogflåttencefaitt.

– De fleste tilfellene av TBE meldes i perioden juli-oktober. Vi har for eksempel nå en del TBE-tilfeller hvor vi har fått inn laboratoriemelding om infeksjon, men hvor det ikke enda er meldt inn klinikk. Det gjør at vi ikke kan komme med et konkret tall, forklarer overlege Helena Niemi Eide ved Avdeling for smittevern og beredskap ved FHI.

Tall for årets sesong blir ikke klare før våren 2027. I fjor ble det meldt om 96 som var smittet med TBE-virus i Norge. Det var flere enn i 2024 (76 tilfeller), men lavere enn i toppåret 2023 (113 tilfeller).

Varsku om forskning

Flåttforskere i Norge er bekymret for utviklingen.

– Flåtten øker i antall, sprer seg til nye områder, nye flåttarter ankommer landet, og stadig flere mennesker og dyr opplever flåttbitt og sykdom. Samtidig svekkes kunnskapsgrunnlaget vårt. Forskningen på flåtten er ikke bare på et minimum, men er i ferd med å tørke ut, skriver fem framtredende forskere på området i en kronikk i Aftenposten.

– Det finnes flere enn 40 flåttarter i Europa, med andre smittestoffer som kan gi alvorlig sykdom, som foreløpig ikke er påvist i Norge. Disse kan sannsynligvis etablere seg her som følge av klimaendringer. Hvis de først får fotfeste, kan de være vanskelige å bli kvitt, advarer forskerne.

FHI ser også at et klima i endring øker forekomsten av flått og tilhørende sykdommer, og at dette trolig vil fortsette i årene fremover.

– Det er derfor behov for mer forskning på flåttbårne sykdommer, inkludert utbredelsen av ulike flåttarter. FHI ser at det mangler en del ressurser på dette feltet, og dette bør prioriteres i årene fremover, sier overlege Eide til NTB.

(©NTB)