Norsk statssekretær besøkte Sudans kuppgeneral

Politikk: Under besøket i Port Sudan torsdag møtte Kravik Sudans øverste leder – general Abdul Fattah al-Burhan – som i løpet av den over to år lange borgerkrigen har ledet regjeringsstyrkenes kamp mot RSF-militsen.

Kravik bekrefter overfor NTB at målet med besøket var å skape ny tillit til forhandlingsprosessen etter at et nytt uoffisielt dokument brått fikk Burhan til å gå hardt ut mot prosessen sist helg.

– Ja, målet med besøket var blant annet å få partene til å gå videre med forhandlingene om en humanitær våpenstillstand, sa Kravik til NTB da han var på vei hjem fra Sudan torsdag kveld.

Kravik mener den verbale opptrappingen skyldes en misforståelse.

– Jeg har merket meg den opphissede retorikken rundt et angivelig nytt dokument om en humanitær våpenstillstand, som skal være foreslått av USA. Dette er uheldig og bygger på en misforståelse, sier Kravik i en uttalelse torsdag.

– La meg si det helt tydelig: Det finnes ikke noe nytt forslag om humanitær våpenstillstand. Det eneste forslaget som ligger på bordet, er det som ble lagt fram for flere uker siden. Påstander om noe annet er grunnløse, sier Kravik videre.

Dokumentet som Burhan skal ha vist til, dukket opp få dager etter at USAs president Donald Trump sa at han ville hjelpe til med å skape fred i Sudan.

– Dokumentet hadde ingen status og var ikke offisielt. Amerikanerne har vært tydelige på at de ikke har oversendt dette, og at det ikke har noe med dem å gjøre, sier Kravik.

Hvem som var det angivelige dokumentets avsender, er ikke offisielt kjent.

Norge har de siste ukene jobbet på høygir for å få framgang i forhandlingene i Sudan. Det offisielle våpenhvileforslaget ble lagt fram av Egypt, Saudi-Arabia, Emiratene og USA i september.

Generalen roste samtidig både Trump og bin Salman for deres engasjement i å få slutt på krigen.

Kravik understreker at det fortsatt er et tidligere forslag fra kvartetten som gjelder:

– Vi oppfordrer alle parter til å fortsette dialogen på grunnlag av det forslaget. Det er også avgjørende at en humanitær våpenhvile følges opp av en inkluderende politisk prosess mot et samlet og stabilt Sudan, sier han.

Forslaget innebærer en tre måneder lang humanitær våpenhvile. Det tar også til orde for en påfølgende permanent våpenhvile og en ni måneder lang overgangsperiode før det etableres et nytt sivilt styre i Sudan.

– Jeg setter pris på at han tok seg tid til å møte meg, og jeg verdsetter de positive bemerkningene han kom med om Norge. Jeg bekreftet Norges urokkelige støtte til folket i Sudan, sier Kravik.

– Norge ønsker å se at denne krigen avsluttes så raskt som mulig. Det sudanske folket har gjennomlevd ufattelige lidelser. Dette er i dag verdens største humanitære krise, fastslår han.

Dagen etter Burhans utbrudd meldte RSF-militsens leder at de umiddelbart gikk med på en ensidig humanitær våpenhvile i tre måneder, i tråd med USAs ønske.

Borgerkrigen i Sudan brøt ut i april 2023 som følge av en maktkamp mellom Burhan og RSF-militsens leder Mohamed Hamdan Dagalo. To år tidligere sto de to sammen om et militærkupp som førte til en brå slutt på demokratiseringsprosessen i landet.

I løpet av krigen er titusener av mennesker drept og 14 millioner fordrevet. I tillegg har krigen ført til en omfattende humanitær krise, sult og enorme lidelser for sivilbefolkningen.

Kravik har vært i direkte kontakt med USAs seniorrådgiver, Massad Boulos, for å klargjøre saken.

På spørsmål fra NTB om det var et amerikansk dokument som skapte misforståelsen, svarer Kravik at amerikanerne har vært tydelig på at dette dokumentet ikke kommer fra dem.

Men søndag gikk Burhan hardt ut mot det angivelige nye forslaget, som han har kalt for «det verste så langt». Skytset var spesielt rettet mot Emiratene, som anklages for å levere våpen til RSF-militsen, noe Emiratene selv avviser.

Ifølge Kravik var samtalen med Burhan både ærlig og konstruktiv.

Utspillet ble av motparten straks stemplet som en politisk spill, og allerede tirsdag meldte regjeringshæren at de hadde slått tilbake et RSF-angrep mot en militærbase i Babanusa i delstaten Vest-Kordofan, der det nylig er etablert en ny frontlinje.

(©NTB)