Norges Bank setter opp renta – varsler ny økning i september
Rentetoppen kan endelig være innenfor rekkevidde etter torsdagens økning. Men fete lønnstillegg og fare for svakere krone kan trekke renta enda høyere.
Økonomi og næringsliv: – Siden i fjor har vi hevet renta mye og vi har gjort det raskt. Vi har kommet et langt stykke på vei, men mener renta fortsatt må noe opp for at vi skal komme ned mot målet om en prisvekst på nær 2 prosent, sa sentralbanksjef Ida Wolden Bache da hun torsdag redegjorde for rentebeslutningen.
Norges Bank setter opp styringsrenta med 0,25 prosentpoeng til 4 prosent – den tolvte renteøkningen siden det historiske nullnivået i 2021.
Men går det som sentralbanken anslår nå, kan rentetoppen være i sikte. Prognosene i Pengepolitisk rapport i juni tilsier en rentetopp på 4,25 prosent i september. Bache kom ikke med nye prognoser nå, men poengterte at bildet er omtrent som man la til grunn for prognosene i juni.
Folk med boliglån kan dermed belage seg på et års tid med en rente på rundt 6 prosent, ifølge Huseiernes rentebarometer.
DNB Markets er langt på vei overbevist om at renteprognosen fra juni kommer til å stå seg godt. Rentetoppen nås i september, tror seniorøkonom Kyrre Aamdal.
– Etter økningen i september venter vi at Norges Bank kommer til å holde styringsrenta uendret fram til slutten av neste år, skriver Aamdal i en kort analyse.
– I år ble partene i arbeidslivet enige om tillegg som vil gi den høyeste lønnsveksten på over 15 år. Årets lønnstillegg er ikke store sammenlignet med de økte levekostnadene husholdningen står overfor, men de gir likevel økte kostnader for bedriftene. Og det vil bidra til å holde prisveksten oppe, poengterte Bache.
Det er betydelig usikkerhet om den videre økonomiske utviklingen. Også veien en allerede relativt svak kronekurs tar, vil påvirke inflasjonen, ifølge sentralbanksjefen.
Hvis krona svekker seg mer enn tidligere anslått eller presset i økonomien vedvarer, kan det bli behov for en høyere rente enn signalisert i juni for å få inflasjonen ned, heter det i sentralbankens redegjørelse for beslutningen om å sette opp renta.
Siden Pengepolitisk rapport i juni har den økonomiske utviklingen samlet sett vært omtrent som sentralbanken så for seg. Aktiviteten i norsk økonomi er fortsatt høy, og arbeidsmarkedet er stramt. Samtidig virker renten innstrammende, og presset i økonomien er i ferd med å avta.
Konsumprisveksten har avtatt noe, men den er fortsatt høy og klart over målet. Den underliggende prisveksten har holdt seg oppe.
– Dagens beslutning om å sette styringsrenten til 4 prosent føyer seg inn i rekken av dårlige nyheter for mange unges boligdrøm. Samtidig er det en stor belastning for de rekordmange unge som kjøpte sin første bolig i 2020 og 2021 da styringsrenten var på 0 prosent tilbake, sier administrerende direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund.
– Mange husholdninger har høye lån, spesielt knyttet til bolig. Etter vårt skjønn bør sentralbanken ta større hensyn til husholdningenes situasjon. Styringsrenta er allerede på et høyt nivå, husholdningene vil bli stadig fattigere og bankene vil bli stadig rikere på det etablerte rentenivået, sier Geving.
Også Huseierne er kritisk og påpeker at den forrige rentehevingen på 0,5 prosentpoeng, ennå ikke har fått skikkelig fotfeste i husholdningenes økonomi. Torsdagens renteøkning vil ikke få effekt på renta til folk med boliglån før i september, fordi bankene har seks ukers varslingsfrist.
– De fleste husholdningene må forberede seg på en hard høst og vinter. Signalet om at renta økes igjen i september er ikke godt nytt for husholdningene. De opplever nå et sterkt press i økonomien på grunn av økte renter, stor økning i kommunale avgifter og økte priser generelt, sier forbruker- og kommunikasjonssjef Carsten Henrik Pihl i Huseierne.
Men det er krefter som trekker i motsatt retning og som kan bidra til at det blir nødvendig med flere renteøkninger og en høyere rentetopp, understreker sentralbanksjefen. Hun pekte spesielt på lønnsoppgjør, som hadde til hensikt å sørge for at lønnstakerne ikke mistet ytterligere kjøpekraft.
Bache er tydelig på at forholdene i økonomien fram til neste rentemøte i september vil påvirke veien videre. Hvis oppbremsingen i økonomien blir kraftigere enn ventet eller inflasjonen faller raskere enn forutsatt, kan det ende med at rentetoppen bli lavere enn rentebanen fra juni tilsier.
Det vil uansett ta tid å komme ned på inflasjonsmålet, så sentralbanken bør heller gå forsiktigere fram, istedenfor å kjøre på med enda flere rentehevinger som skaper ytterligere ubalanse i forholdet mellom husholdninger og banker, mener Geving.
