Nødhjelp til Gaza lar vente på seg: – Leiesoldater kan ikke erstatte humanitære organisasjoner

Politikk: Selv Gaza Humanitarian Foundations egen leder trakk seg søndag, med henvisning til at nødhjelpsplanen strider mot humanitære prinsipper.

Stiftelsen GHF har som mål å nå fram med leveranser til 1 million palestinere innen uka er omme, ifølge en uttalelse. Men GHF og den israelsk-amerikanske nødhjelpsplanen er møtt med massiv kritikk fra blant annet FN.

Også hjelpeorganisasjonene som forsynte Gaza med hjelp før Israels totale blokade i mars, har satt ned foten. Blant dem er Redd Barna.

– Vi vil ikke samarbeide med noe system for levering av nødhjelp i Gaza som ikke opprettholder humanitære prinsipper, sier utenlandssjef Nora Ingdal i Redd Barna mandag, samme dag som GHF etter planen skulle starte med direkte nødhjelpsleveranser.

I stedet har 170 lastebiler med mat, medisiner og medisinsk utstyr sluppet inn til Gaza i løpet av dagen, ifølge IDF. Lastebilene tilhører FN og andre hjelpeorganisasjoner og kom inn gjennom grenseovergangen Kerem Shalom etter grundige israelske inspeksjoner, heter det. Det er uklart om hjelpen er delt ut.

GHF drives av en gruppe amerikanske leiesoldater, også kjent som sikkerhetskontraktører, eksmilitære og hjelpearbeidere.

– Leiesoldater kan ikke erstatte humanitære organisasjoner, advarer Gudrun Bertinussen, utenlandssjef i Care Norge.

– Etter 11 uker med total beleiring av Gaza, som hindrer all innførsel av forsyninger, står tusenvis av barns liv på spill, sier Ingdal.

Israel begynte i forrige uke å slippe svært begrensede mengder nødhjelp inn, etter press fra allierte og advarsler om hungersnød. Under den forrige våpenhvilen slapp rundt 600 lastebiler med forsyninger inn daglig for å møte befolkningens mest grunnleggende behov.

GHFs nødhjelpsoperasjon skal etter planen foregå fra fire store distribusjonssentraler sør i Gaza. Samtidig trapper Israel opp sine angrep, som presser befolkningen inn i et stadig mindre område i sør.

Bare familier som er godkjent på forhånd, skal få hjelp, muligens gjennom ansiktsgjenkjenning, ifølge hjelpearbeidere som er orientert om planene.

Kritikerne mener det innebærer en militarisering og politisering av nødhjelp, der væpnede vakter skal brukes til å sile hvem som får hjelp.

– Vi står klare til å bidra med mat, vann og medisiner. Men vi gjør det bare gjennom systemer som er uavhengige, nøytrale og rettferdige. Vi vil ikke ta del i et system som bruker nødhjelp som forhandlingskort, tvinger barn inn i farlige soner eller bryter med internasjonal humanitærrett, sier Ingdal i en kommentar til NTB.

– Flyktninghjelpen har fra første stund avvist å arbeide med eller gjennom en stiftelse som blant annet består av tidligere soldater og CIA-agenter og som arbeider nær den israelske militære okkupasjonsmakten, skriver Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland i en kommentar til NTB.

Den amerikanske ekssoldaten Jake Wood sier han følte seg forpliktet til å gjøre det han kunne for å dempe lidelsene i Gaza da han tok på seg ledervervet i GHF.

– Det er imidlertid tydelig at det ikke er mulig å gjennomføre denne planen og samtidig strengt overholde de humanitære prinsippene om medmenneskelighet, nøytralitet, upartiskhet og uavhengighet, som jeg ikke vil gå på akkord med, sa Wood da han trakk seg med umiddelbar virkning.

– Det var praktisk og moralsk uakseptabelt å kanalisere all hjelp gjennom noen strengt bevoktede hjelpesentraler hvor de færreste palestinere var i stand til å komme, og hvor mange ville risikere å bli avvist, sier Egeland.

Det et er dypt problematisk å undergrave et system som fra før fungerer, påpeker Care.

– Det er avgjørende at vi ikke venter på en ny, uprøvd og urealistisk plan, når vi allerede har fungerende mekanismer i form av FN og humanitære organisasjoner som er til stede og som kan og må tas i bruk umiddelbart, sier Bertinussen.

– Når vi tillater at hjelpearbeidere og sivile må forhandle med våpenmakt for å få tilgang til mat og medisiner, undergraver vi hele det humanitære systemet, sier Ingdal i Redd Barna.

Men palestinere sier de ikke så noen tegn til at det nye selskapet delte ut nødhjelp mandag som lovet. Og det israelske militæret bekrefter ifølge avisa Haaretz åpningen av GHFs nødhjelpssentral er forsinket.

Behovene på Gazastripen er enorme, og 2 millioner palestinere trues av en sultkatastrofe.

FN frykter at GHFs plan vil føre til at flere sivile drives på flukt og fanges i kryssilden på vei til GHFs distribusjonssentre, og at veien til disse sentrene kan være en hindring for eldre og syke.

GHF har tidligere sagt at de vil levere hjelp til folk som trenger det, uten at den havner i hendene på væpnede Hamas-medlemmer eller kriminelle gjenger.

Flyktninghjelpen og en rekke andre internasjonale organisasjoner, blant dem Care og Redd Barna, har vært i et møte med Wood og israelske og amerikanske diplomater.

(©NTB)