Nå starter en ny æra for kongehuset

I dag er siste dag med hoffsorg i Norge, en måned etter kong Haralds gravferd. Ennå gjenstår mange spørsmål, som når det blir signing, og hvor de kongelige skal bo.

Innenriks: – Arbeid med endringer som følger av tronskiftet, medfører at en del tid vil gå med til interne prosesser i tiden fremover, opplyser Slottet på kongehusets nettsider.

Kongebokforfatter og statsviter Carl-Erik Grimstad, som jobbet på Slottet da kong Olav døde i 1991, forklarer hva et tronskifte innebærer og hvorfor det var hele fire måneder hoffsorg den gangen.

– Hovedårsaken til det var at det fulgte et mønster. Det var fire måneders hoffsorg da kronprinsesse Märtha døde i 1954 og etter Haakons død i 1957. Det fulgte igjen normen fra det britiske kongehuset. Det ga et inntrykk av at fire måneder var sømmelig, sier Grimstad til NTB.

Det var også langt mer som måtte omorganiseres etter kong Olav enn det er etter kong Harald.

En ny profil

Mye handler nå om å tilpasse kongehusets arbeid til den profilen det nye kongeparet skal ha, og til kapasiteten i kongehuset.

Kongehuset har allerede meldt at alle de faste kongelige beskytterskapene bortfaller ved tronskiftet. Organisasjoner kan søke om beskytterskap framover, skriver Kongehuset på sine nettsider.

– Kongehuset har til nå påtatt seg veldig mye, og mengden beskytterskap har blitt enorm. Det tror jeg vil kuttes dramatisk ned på, sier Grimstad.

Han påpeker at prinsessene Astrid, Ragnhild og Märtha Louise har hatt sine beskytterskap, i tillegg til det som daværende kongepar og kronprinspar har hatt.

– De organisasjonene som søker nå, vil nok granskes på en annen måte enn før. De som får beskytterskap, skal passe inn i den profilen de kongelige helt sikkert har satt opp for seg selv, sier Grimstad.

Mindre aktivitet

Slottet har opplyst at kong Haakon framover skal gjøre besøk knyttet til demokrati, natur og miljø, næringsliv, forsvar og inkludering. Kongen vil også invitere til møter med grupper fra ulike lag av samfunnet gjennom høsten og vinteren. Det vil ikke arrangeres større offisielle reiser eller statsbesøk gjennom høsten og vinteren, og dronning Mette-Marit vil i utgangspunktet ikke ha offisielt program i tiden fram til neste sommer.

– Det er i realiteten kun kong Haakon og dronning Sonja som representerer kongehuset nå. Det gjør at antall besøk og tilstedeværelse av kongelige vil gå dramatisk ned, sier Grimstad.

Prins Sverre Magnus studerer i Portugal, og kronprinsesse Ingrid Alexandra skal prioritere sine studier og returnere til Australia til studiestart i februar.

Dronning Sonjas nye liv

Grimstad er ikke i tvil om at dronning Sonja vil gjøre sitt ytterste framover og utføre offisielle oppdrag.

– Hun har alltid hatt veldig ansvars- og pliktfølelse, sier han.

Han tror imidlertid ikke dronning Sonja vil prioritere å besøke de siste kommunene i Norge, de fire som sto igjen på planen hun og kong Harald hadde for å besøke alle kommunene i landet.

– Det ville vært en fin tanke, men jeg tror de må se på dette på en ny måte. Det er mange besøk som skal prioriteres før det. Det er en helt ny kabal som skal legges, sier Grimstad.

– Hvor skal hun bo, tror du?

– Det er et godt spørsmål. Jeg kan bare spekulere. Jeg tenker kanskje de bytter bolig etter hvert, slik at hun flytter til Skaugum, som hun alltid har vært glad i, mens kongeparet flytter inn på Slottet. Men kanskje de utsetter flytting til Ingrid Alexandra kommer hjem og trer mer inn i kronprinsesserollen, sier han.

I tillegg til Slottet har dronningen flere steder hun kan tilbringe tid.

– Kongefamilien har jo Kongsseteren og Bygdø kongsgård, steder som Sonja er veldig glad i, sier Grimstad.

Taust om signing

Slottet har ikke svart på NTBs spørsmål om signing og signingsferd. Kong Harald og dronning Sonja ble signet i juni 1991 i Nidarosdomen og reiste deretter på signingsferd i to etapper, sommeren 1991 og 1992.

– Jeg lurer på hvordan innholdet i signingen blir, om det blir en signing. Det er en veldig kristen seremoni. Norge er helt annerledes enn for 35 år siden. Vi har avviklet statskirken, vi har fått flere, store religiøse samfunn, og det er fornuftig å tenke at flere har en plass i en slik seremoni. Jeg ville tro at kongeparet i mye større grad vil ønske å ha andre kirkesamfunn involvert, sier Grimstad.

Kong Haralds gravferd fulgte kristen liturgi, men inneholdt også lystenning ved fem representanter fra ulik tro og livssyn.

– Gravferden, signingen, edsavleggelsen og de pompøse ritualene rundt er et kulturelt fenomen, det er ikke et statsanliggende i snever forstand, og mye av det er ikke nedfelt i Grunnloven. Samtidig er dette ritualer som betyr svært mye for folk flest, sier Grimstad.

Nye portretter og monogram

Noe av det praktiske som skjer ved tronskiftet, er at den nye kongens portrett skal opp på mange vegger, gjerne i en ramme med hans krone på, på norske ambassader og svært mange offentlige kontorer. Kongen og trolig flere i kongehuset skal også ha nye monogram.

– Under hoffsorgen i 1991 gikk mye av tiden med til å ta nye foto. Det skulle tas portretter av kong Harald med alle forsvarets uniformer, paradeuniform og daglige antrekk, og halvpent og pent av alle de kongelige. Det var viktig at alt var korrekt, og det er mange detaljer, sier Grimstad.

– Kong Harald var temmelig lei til slutt og ga klart uttrykk for det da han hadde skiftet uniform for tiende gang, han var jo en sånn type som sa fra, legger han til.

I 1991 offentliggjorde Slottet kong Harald Vs nye monogram i forbindelse med at hoffsorgen var over. Grimstad tror kongehusets nye monogrammer vil bli presentert ganske snart etter at alle bildene er klare.

(©NTB)