Milliardlån til vannkraft – gir mer strøm, men begrenset priseffekt alene

Å Energi får et milliardlån til nye og oppgraderte vannkraftverk i Sør-Norge. Investeringene skal gi 130 GWh mer strøm årlig og styrke forsyningen, men er for små til alene å gi et stort fall i strømprisene.

Kraft: Den nordiske investeringsbank (NIB) gir Å Energi et tiårig lån på én milliard kroner. Pengene skal finansiere deler av et investeringsprogram på rundt to milliarder kroner.

Programmet omfatter nye Øygard og Kvernevatn kraftverk i Åseral og Skjeggedal kraftverk i Åmli, samt rehabilitering av Høgefoss og Hofsfoss. Det skal også bygges rundt seks kilometer ny nettinfrastruktur.

Samlet ventes tiltakene å øke årsproduksjonen med omtrent 130 GWh, eller 130 millioner kilowattimer. Det tilsvarer årsforbruket til rundt 8.100 boliger dersom hver bolig bruker 16.000 kilowattimer.

Ny kraft kommer gradvis

Å Energis offentliggjorte planer viser at Kvernevatn skal settes i drift i 2027 og produsere rundt 5 GWh årlig. Skjeggedal følger etter planen i 2028, med rundt 21 GWh.

Det største av de tre nye kraftverkene er Øygard. Kraftverket skal etter planen ferdigstilles i 2029 og produsere rundt 80 GWh i året.

De tre nye kraftverkene har dermed en samlet forventet årsproduksjon på rundt 106 GWh. NIB oppgir at hele investeringsprogrammet, inkludert oppgraderingene, gir omtrent 130 GWh økt produksjon. Lånemeldingen oppgir ikke en felles sluttdato for alle tiltakene.

Positivt for strømprisen på Haugalandet

De nye kraftverkene i Agder ligger i prisområdet NO2, som også omfatter Haugalandet. Mer produksjon her vil, alt annet likt, bidra til å dempe kraftprisene sammenlignet med en situasjon uten utbyggingene.

NVE har påvist en klar sammenheng mellom kraftbalansen og strømprisene i Sør-Norge. Et større kraftoverskudd kan redusere påvirkningen fra høye europeiske priser.

Vurderingen er likevel at dette investeringsprogrammet alene vil ha begrenset betydning for den gjennomsnittlige strømprisen. Det er ikke funnet en egen offentlig prisberegning for tiltakene, og det er derfor ikke grunnlag for å tallfeste en reduksjon i øre per kilowattime.

Den faktiske virkningen vil avhenge av blant annet nedbør, strømforbruk, produksjonstidspunkt, kapasiteten i kraftnettet og prisene i landene Norge utveksler strøm med.

Forbruket vokser langt raskere

NVE anslår at Norges kraftoverskudd i et normalår kan falle fra rundt 15 TWh til rundt 4 TWh i 2030. Direktoratet venter at forbruket øker raskere enn produksjonen.

Bare strømforbruket til datasentre er anslått å øke fra rundt 3 til 8 TWh. Til sammenligning utgjør Å Energis ekstra produksjon på 0,13 TWh omtrent 2,6 prosent av denne forventede økningen.

Investeringene vil derfor bidra til en bedre kraftsituasjon enn uten tiltakene, men kan ikke alene oppveie den ventede forbruksveksten. Oppgraderingene skal samtidig gjøre eksisterende kraftverk mer effektive og driftssikre.