Massivt sikkerhetsopplegg når konger gravlegges: – Skal være verdig og usynlig

For 35 år siden ble kong Olav stedt til hvile under strengt sikkerhetsopplegg. Når kong Harald bisettes onsdag, dobles politiinnsatsen – men målet om diskresjon og verdighet er det samme.

Innenriks: – Den største komplimenten man kan få etter en slik innsats, er at publikum merket lite til det omfattende opplegget, sier advokat Ellen Holager Andenæs.

Under kong Olavs gravferd i 1991 var hun ordenssjef i Oslo politidistrikt og hadde det operative ansvaret for sikkerheten. I etterkant skrev NTB at sikkerhetstiltakene hadde vært omfattende, men diskrete.

Hun fikk også skryt fra amerikanske Secret Service, som sa at beredskapen hadde vært meget bra. De sikret visepresident Dan Quayle og kona, som representerte USA.

Andenæs er i dag forsvarsadvokat og representerer blant andre Marius Borg Høiby, dronning Mette-Marits sønn.

Om lag 1500 politifolk var involvert i gravferden i 1991. I tillegg deltok et titall væpnede sikkerhetsvakter fra USA, Sovjet og andre land og styrker fra Forsvaret.

Trygg og verdig

Når kong Harald skal bisettes onsdag, blir dimensjonene enda større. Politidirektør Håkon Skulstad opplyste til NTB fredag at nærmere 3000 politifolk vil være operative i forbindelse med gravferden. I tillegg hentes det inn forsterkninger fra Sverige og Danmark.

Sentrum i hovedstaden blir nærmest hermetisk lukket for biler, sykler og sparkesykler, og publikum må regne med sjekk og ransaking. Heller ikke paraplyer tillates.

– Gjennom mer enn tre tiår på tronen var kong Harald en konge som politifolk over hele landet møtte i tjeneste. Nå er politiets oppgave å bidra til at begravelsen og markeringene rundt kong Harald kan gjennomføres på en trygg og verdig måte, sa Skulstad fredag.

Skal unngå pinlige episoder

Ellen Holager Andenæs er lettet over at sikkerheten ikke er hennes ansvar ved denne anledningen, men peker på at de grunnleggende prinsippene for operasjonen er de samme i dag som i 1991.

– Risikovurderingen var akkurat like viktig den gang som nå. Det som styrte opplegget vårt, var hvordan vi skulle beskytte arrangementet mot alt fra pinlige episoder til et attentat. Det var hele spekteret, sier Andenæs.

Hun understreker at politiets oppgave er å sørge for tryggheten til både gjestene og publikum, uten å stjele oppmerksomheten.

– Det skal gå verdig for seg. Politiet skal ikke være i fokus eller gjøre mer ut av seg enn nødvendig. Politiet skal helst ikke synes, sier den tidligere ordenssjefen.

Hun minnes at det var en stor lettelse da det siste flyet med utenlandske gjester tok av fra Fornebu i 1991.

Rolig og vennlig

Ankomsten av prominente utenlandske gjester og statsoverhoder stiller ekstra strenge krav til samhandling.

– Hver gjest med et særlig beskyttelsesbehov øker kravet til innsats fra politiets side. Dersom det kommer statsledere med et enormt sikkerhetsoppbud, oppstår det mange problemstillinger. De vil gjerne være bevæpnet, men det er fortsatt norsk politi som har hovedansvaret for sikkerheten på norsk jord, påpeker Andenæs.

Selv om trusselbildet har endret seg og teknologien er en helt annen enn under Golfkrigen i 1991, mener hun kjernen i politiarbeidet handler om holdninger og tilstedeværelse.

– Mye av personellet kan være sivilt og bevege seg i folkemengden for å være årvåkne. Det handler om å være rolig og vennlig. Folk er der for å følge kongens båre og ta et verdig farvel, og politiets oppgave er å sørge for at alle er trygge mens det skjer, sier Andenæs.

(©NTB)