Massiv analyse: Middelhavskost bra for kvinnehelsa

Politikk: Forskere ved Universitetet i Sydney har sammenstilt tilgjengelig forskning på middelhavskosthold fra 2003 til 2021 og silt ut data for kvinnelige deltakere. Resultatene er publisert i det anerkjente tidsskriftet British Medical Journal (BMJ).

– Denne studien støtter at Middelhavsdietten har en gunstig effekt på forebygging av hjerte- og karsykdommer og død hos kvinner, og er et viktig skritt mot å tilrettelegge for kjønnsspesifikke retningslinjer, konkluderer forskerne bak analysen av nærmere 700.000 kvinners kosthold og helse.

– Vi ønsker all forskning som skiller kjønn velkommen, så vi kan se om det er ulik effekt på kvinner og menn. Det er et stort behov for å se på dette, for ulike sykdommer, sier leder for Kvinnehelseutvalget, professor Christine B. Meyer, til NTB.

En rekke studier har allerede vist at middelhavskost er gunstig for menn og kvinner i alle aldre, men dette er første gang man ser spesifikt på kvinnene, og får bekreftet at de har minst like god effekt av dietten – om ikke bedre – enn menn.

Blant tiltakene som ble anbefalt i rapporten, er å innføre krav om kjønnsperspektiv i all medisinsk og helsefaglig forskning,

– Det nytter ikke å bare se på kvinner og menn samlet, sier Meyer.

Norske kostråd, som ligger nært opptil middelhavskosten, gir foreløpig ikke spesifikke anbefalinger for kvinner og menn.

Resultatene av analysen viste at kvinner som fulgte Middelhavsdietten tett, hadde 24 prosent lavere risiko for hjerte- og karsykdommer og en 23 prosent lavere risiko for død uansett årsak. Tallene for menn var omtrent de samme, eller noe under.

Risikoen for hjerneslag ble også redusert for dem som fulgte denne dietten tettest, sammenlignet med de som gjorde det minst.

Forskerne understreker at en stor del av dataene deres baseres på selvrapportering.

Forskerne mener det er et behov for mer kjønnsspesifikk forskning innen hjertehelse, fordi menn og kvinner er forskjellig satt sammen. De kan ikke forklare akkurat hva med middelhavsdietten det er som har en effekt på kvinner spesielt.

De påpeker at kvinner har en rekke faktorer som kan påvirke risiko for hjertesykdom og død, som tidlig overgangsalder, svangerskapsforgiftning og svangerskapsdiabetes, eller typiske kvinnedominerte sykdommer som revmatisme.

– Det er mulig at forebyggende tiltak, for eksempel et middelhavskosthold, som retter seg mot risikofaktorer som betennelseslidelser og kardiovaskulær sykdom, medfører en ulik effekt på kvinner sammenlignet med menn, sier de.

Nylig kom Kvinnehelseutvalget i Norge sin rapport som slo fast at kvinners helse og typiske kvinnesykdommer har lav status. Kvinnehelseutvalget understreket at kjønn betyr mye for for helsa, men at menn og kvinner er ulike og rammes ulikt av sykdom.

Forskerne trålet 190 relevante studier og plukket ut 16 publisert mellom 2003 og 2021, de fleste fra USA og Europa. Disse møtte strenge kriterier, og inkluderte 700.000 kvinner i alderen 18 år og eldre. Deres hjertehelse hadde vært fulgt nøye over lang tid, i snitt 12,5 år.

Mer enn en tredel av alle dødsfall blant kvinner rundt om i verden skyldes hjertekarsykdom. Et sunt kosthold regnes som helt sentralt for å forebygge. De fleste relevante, kliniske studier inkluderer likevel relativt få kvinner eller skiller ikke mellom resultater for kvinne og menn. Gjeldende retningslinjer for å redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer skiller heller ikke mellom kjønn.

(©NTB)