Menu
Folk jublet i gatene i hovedstaden Bamako dagen etter at soldater kuppet makten fra president Ibrahim Boubacar Keita i Mali i august 2020. Arkivfoto: AP / NTB

Mali, Niger og Burkina Faso inngår forsvarsallianse

Militærjuntaene i Mali, Burkina Faso og Niger opplyser at de har inngått en ny forsvarsallianse for Sahel-stater.

Av NTB | 17.09.2023 03:52:18

Krig og konflikter: Ministerdelegasjoner fra de tre vestafrikanske landene kunngjorde opprettelsen av alliansen i Malis hovedstad Bamako lørdag.

Liptako-Gourma-pakten etablerer Alliansen av Sahel-stater (AES), sier juntaens leder i Mali, Assimi Goïta, på det sosiale mediet X.

Målet er å «etablere en arkitektur av kollektivt forsvar og gjensidig assistanse som skal gagne våre befolkninger, skriver Goita.

– Vår prioritet er å bekjempe terrorisme i de tre landene, sier Malis forsvarsminister Abdoulaye Diop.

Et islamistopprør som brøt ut i det nordlige Mali i 2012, spredte seg til Niger og Burkina Faso tre år senere. Alle de tre landene har siden 2020 blitt gjenstand for militærkupp. Sist ut var Niger, der soldater i juli styrtet president Mohamed Bazoum.

Naboene Mali og Burkina Faso svarte med å de vil tolke enhver slik inngripen som en «krigserklæring» også mot dem.

Forsvarspakten som ble signert lørdag, forplikter medlemslandene til å bistå hverandre – også militært – dersom et av landene blir angrepet. Det forplikter dem også til å jobbe for å forhindre og å avslutte væpnede opprør.

Hele Sahel-regionen ble ustabil etter at separatistiske tuareger gjorde opprør i 2012. IS kapret opprøret og tok sikte på Malis hovedstad Bamako inntil franskledede FN-styrker presset dem tilbake året etter.

Tuaregene og regjeringen ble enige om en fredsavtale i 2015, men den er aldri satt ut i livet.

I stedet har landet uoffisielt fått bistand fra Wagner-gruppen i forsøket på å holde væpnede opprørere i sjakk.

Franske soldater er også blitt presset ut av Burkina Faso. Frankrike har inntil videre ennå soldater stasjonert i Niger, men kuppmakerne der har avsluttet flere militære samarbeidsavtaler med den tidligere kolonimakten.

Fredag sa president Emmanuel Macron at den franske ambassadøren og flere diplomater holdes som gisler ettersom de nektes å forlate ambassadebygningen.

Frankrike har hatt satt flere tusen soldater inn i kampen mot islamistiske opprørere i Sahel-regionen de siste ti årene. I samme periode har det blitt flere opprørsgrupper og flere angrep, og volden har spredt seg til flere land.

Liptako-Gourma-regionen, der de tre landenes grenser møtes, har vært herjet av jihadistiske opprørsgrupper i årevis.

Den vestafrikanske blokken Ecowas har truet med å gripe militært inn i Niger som følge av kuppet.

Samtidig som Malis militære kjemper mot jihadister tilknyttet IS og al-Qaida, har landet den siste uka opplevd at væpnede tuareger har tatt opp våpnene igjen.

Juntaen i Mali jaget i 2022 ut den franske militærstyrken som var i landet for å kjempe mot jihadister. I sommer trakk også FN-styrken Minusma seg ut av landet.

Militærjuntaen i Niger har også utvist den franske ambassadøren. Men regjeringen i Paris nekter å anerkjenne juntaen og har derfor ikke hentet hjem ambassadøren.

(©NTB)

Flere nyheter: