Lyngheiene på Haugalandet blir grå – forskere peker på sjeldent vinterfenomen

Store områder med grå og tilsynelatende død lyng har de siste ukene vekket oppsikt på Haugalandet. Fenomenet er synlig blant annet på Karmøy og i Tysvær, og forskere mener årsaken ligger flere måneder tilbake i tid – til vinterens kulde og tørke.

Natur: Ifølge forskere ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Lyngheisenteret skyldes skadene såkalt vintertørke.

I perioder med barfrost, lite nedbør og sterk vintersol fortsetter den vintergrønne røsslyngen å fordampe vann gjennom bladene. Samtidig er bakken frossen, slik at røttene ikke klarer å ta opp nytt vann. Resultatet er at plantene tørker ut og i mange tilfeller dør.

Forskerne opplyser at lyng som er sølvgrå i alle plantedeler og tørr helt inn til stammen, normalt er død.

Større omfang enn normalt

Litt tørkeskader forekommer nesten hvert år, men i år er omfanget langt større enn vanlig flere steder langs Vestlandskysten.

Fagmiljøene beskriver årets skadeomfang som det største på flere år. Sist en tilsvarende situasjon oppsto var etter den ekstreme vintertørken i 2014, men årets skader er mer utbredt også lenger sør på Vestlandet.

Kan øke brannfaren

Den døde lyngen er ikke bare et naturproblem. Store mengder tørr røsslyng fungerer som lett antennelig brensel.

Brannmyndigheter har allerede advart om at kombinasjonen av tørr lyng, sol, lav luftfuktighet og vind kan gi betydelig økt fare for lyng- og utmarksbranner.

Viktig naturtype langs kysten

Røsslyngheiene på Haugalandet er en del av den særpregede kystlyngheia – en naturtype Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på. Lyngheiene er skapt gjennom flere tusen år med beiting og kontrollert lyngbrenning, og er viktige både for biologisk mangfold og som vinterbeite for husdyr.

Forskning viser også at ung og godt skjøttet lyng tåler tørke bedre enn gammel lyng. Derfor mener forskerne at aktiv skjøtsel, blant annet kontrollert lyngsviing og beiting, kan gjøre lyngheiene mer robuste mot framtidige perioder med ekstremvær og samtidig redusere risikoen for store lyngbranner.