Menu
Israelske soldater på patrulje i den palestinske byen Hawara på Vestbredden. Byen ligger øde etter at det israelske militæret stengte butikker og forbød palestinske kjøretøy på hovedveien etter voldshendelser i byen. Med verdens oppmerksomhet er rettet mot kampene i Gaza, har volden fra israelske bosettere mot palestinere siden 7. oktober økt til de høyeste nivåene som noen gang er registrert av FN. Foto: Mahmoud Illean / AP / NTB

Livet for palestinere på Vestbredden preges av vold og frykt

Da israel gikk til krig mot Hamas i Gaza, økte også volden på den okkuperte Vestbredden. Palestinere forteller om daglige angrep og trakassering.

Av NTB | 23.11.2023 05:39:41

Politikk: Over natten ble Vestbredden stengt av. Byer ble raidet, portforbud innført, tenåringer arrestert, fanger slått og landsbyer stormet av jødiske bosettere.

Med verdens øyne er rettet mot den enorme humanitære krisen i Gaza som følge av Israels svar på Hamas’ terrorangrep mot Israel 7. oktober, føler palestinere på Vestbredden seg glemt. Volden på Vestbredden er det høyeste nivået som noen gang er registrert av FN.

Siden 7. oktober er minst 205 palestinere er drept av soldater og bosettere på den okkuperte Vestbredden, over 50 av dem barn. Minst 3000 er såret. Fire israelere er drept av palestinere.

Angrepene og trakasseringene har spredd frykt og frarøvet mange palestinere deres levebrød, hjem og trygghet.

– Vårt liv er blitt et helvete, sier Sabri Boum, en 52 år gammel bonde.

Han satte nylig metallrister foran vinduene sine for å beskytte familien sin mot bosettere, som han fortalte hadde kastet sjokkgranater i landsbyen Qaryout nord på Vestbredden.

– Det er som om jeg er i et fengsel, sier han.

FN opplyser at palestinske gjetere trakasseres og at rundt tusen mennesker har blitt tvunget til å forlate 15 landsbyer.

Den israelske hæren sier at de prøver å dempe konflikter som oppstår, og at deres styrker er pålagt å gripe inn dersom israelske borgere bryter loven. Men hæren ville ikke svare på spørsmål fra nyhetsbyrået AP om konkrete hendelser.

Selv om USAs president Biden forsvarer den israelske krigen mot Gaza, har Biden og hans administrasjon gjentatte ganger fordømt de jødiske bosetternes voldsutøvelse på Vestbredden.

– Det må stoppe. Bosetterne må holdes ansvarlige, uttalte Biden allerede i forrige måned.

Gruppen har opplysninger om at bare én bosetter er blitt arrestert etter 7. oktober. Det skjedde etter at en palestinsk olivenbonde ble drept. Bosetteren ble dessuten løslatt fem dager senere. To andre bosettere er satt forvaring uten siktelse, sier gruppen videre.

Naomi Kahn fra advokatgruppen Regavim, som driver lobbyvirksomhet for de jødiske bosetterne, hevder på sin side at angrepene ikke er så omfattende som menneskerettsgruppene melder om.

Hun peker på at det både er snakk om selvforsvar og ikkevoldelige provokasjoner, som antipalestinsk graffiti.

I høst har antallet drap altså skutt i været.

Israel har mobilisert 300.000 reservister, deriblant bosettere til militærtjeneste. I noen tilfeller har reservister som bor i bosetninger på Vestbredden erstattet de vanlige soldatene som er satt inn i krigen mot Hamas.

1. november utnevnte Israels statsminister Benjamin Netanyahu bosettertalsmannen Zvi Sukkot til å lede et utvalg i nasjonalforsamlingen Knesset for spørsmål om Vestbredden.

Sukkot beskrives som en ultranasjonalistisk bosetteraktivist. Han ble midlertidig utestengt fra Vestbredden i 2012 på grunn av påståtte overgrep mot palestinere og israelske styrker.

Netanyahus utnevnelse av ham ble fordømt av opposisjonen, så vel som av kritikere til bosettere. De påpekte at Succott har bidratt til å radikalisere bosetterbevegelsen.

– Vi har blitt redde for morgendagen, sier Abdelazim Wadi (50) Både broren og nevøen hans er blitt skutt og drept a bosettere, ifølge helsemyndighetene på Vestbredden.

Palestinere forteller at de opplever en bølge av provokasjoner fra bosetterne og at deres fra før vanskelige daglige rutiner er blitt enda vanskelige.

Tom Kleiner, en israelsk reservist som er med på å beskytte den religiøse bosetningen Beit El nær den palestinske byen Ramallah, sier at Hamas-angrepets brutalitet 7. oktober sementerte hans overbevisning om at palestinere er fast bestemt på å «drepe oss».

– Vi dreper ikke arabere uten noen grunn. Vi dreper dem fordi de prøver å drepe oss, sier han.

Menneskerettsgrupper mener at det at bosettere nå får gå i uniformer og bære automatgevær har økt deres følelse av straffrihet.

– Tenk deg at militæret, som skal beskytte deg, nå består av bosettere som begår vold mot deg, sier Ori Givati. Han er fra varslergruppen Breaking the Silence, som består av tidligere israelske soldater.

Den palestinske tjenestemannen Ghassan Daghlas forteller at Israelske bosettere har ødelagt over 3000 oliventrær i den viktige høstingssesongen. Enda verre er det at de dermed også har ødelagt en viktig næring for fremtidige generasjoner.

Det har ikke skjedd, ifølge den israelske menneskerettsgruppen Yesh Din.

2023 var allerede før Hamas angrep på Israel 7. oktober det dødeligste året for palestinere på Vestbredden på over to tiår, med 250 palestinere drept av israelere – de fleste under militæraksjoner.

Bosetterne har i årevis hatt støtte fra den israelske regjeringen, og deres innflytelse har bare økt. Netanyahu leder i dag det eksperter beskriver som den mest ytterliggående regjeringen Israel noen gang har hatt.

På det 57. året lever palestinere under israelsk okkupasjon, med de problemene det medfører. Men selv om palestinerne er vant til konflikt, har krigen som brøt ut i høst har gjort dem mer sårbare enn noen gang.

(©NTB)

Flere nyheter: