Listhaug på harryhandel: Høyre og Ap innser ikke drivstoffalvoret

Frp-leder Sylvi Listhaug vil halvere matmomsen og gjeninnføre kuttet i drivstoffavgiften. Situasjonen i dag er langt mer alvorlig enn da avgiften først ble kuttet, framholder hun.

USAs: USAs president Donald Trump har varslet et mulig eksportforbud på amerikansk diesel, noe som ifølge flere analytikere kan dytte pumpeprisen opp så mye som 5 kroner til per liter.

De norske prisene er allerede høyere enn de svenske etter at kuttet i drivstoffavgiftene utløp 1. september. Pumpeprisen har vært oppe i rundt 30 kroner, og torsdag økte Norges Bank styringsrenta nok en gang – opp til 4,5 prosent.

– Dette kan bli veldig mye verre. Og det vi vet, er at rundt halvparten av prisen som folk betaler ved bensin- og dieselpumpa, det er avgifter, sier Listhaug.

Høyre var med på å innføre avgiftskuttet i mars, men har ikke ønsket å videreføre det. Listhaug stiller seg uforstående.

– Jeg mener det er på høy tid nå at både Høyre og Arbeiderpartiet tar inn over seg alvoret. Dette er ikke sånn som i mars. Situasjonen er mye mer alvorlig, fordi raffinerikapasiteten er annerledes, oljemarkedet er annerledes og distribusjon og produksjon av diesel og bensin er annerledes, sier Listhaug.

Stoler på dagligvaregigantene

Svenskene har halvert matmomsen til 6 prosent – godt ned fra 15 prosent i Norge – og Listhaug vil følge etter. Frp-lederen kom for øvrig uten handleliste fredag og handlet «litt etter innfallsmetoden», før hun fylte en kanne diesel for å ta med hjem – i elbil.

Blant innsigelsene mot momskutt er at det ikke er et målrettet tiltak. Det er også fare for at dagligvarekjedene kan stikke av med mye av pengene. I fjor gikk Norges tre største – Coop, Norgesgruppen og Rema 1000 – med samlet overskudd på 7 milliarder kroner.

– De som har god råd, spiser ikke mer selv om maten blir litt billigere. Det er de som sliter med økonomien, som nå må kutte i antall måltider. Kanskje kutte ned på frukt og grønt, det som koster mye. Dette gir mulighet til å bevare mer av egne penger og få bedre råd, sier Listhaug om hvorfor matmomsen likevel bør kuttes.

Listhaug framholder at momskuttet i Norge i 2001 i all vesentlighet kom kundene til gode, og at det samme gjør seg gjeldende etter svenskenes kutt. Videre viser hun til at dagligvarekjedene har lovet at et eventuelt momskutt skal tilfalle kundene.

– Stoler du på dagligvaregigantene?

– Ja. Og vi kommer selvsagt til å kontrollere det også, slik de har gjort det i Sverige.

Mener staten kan ta kostnaden

Kuttene vil hun dekke inn gjennom kutt i bistand, innvandring, effektivisering av byråkratiet og grønne industrisatsinger.

– På bistand bruker vi nesten 60 milliarder kroner, på innvandring bruker vi mye mer enn for eksempel Danmark. Å stramme inn politikken og pengebruken der vil gi mye mer penger å rutte med, sier Listhaug.

– Men når sant skal sies, så har vi alle muligheter til å gjøre dette nå uten å nødvendigvis dekke inn de siste månedene. Staten har enorme ekstrainntekter som følge av ekstra energiinntekter, og er det ett land som kan greie det, så er det Norge, sier hun videre.

De svenske kuttene har ført til en betydelig økning i trafikken fra andre siden av grensen, ifølge butikksjef Ole Jørgen Lind på Maximat Nordby.

– Pumpeprisen kommer jo på toppen av en sterkere norsk krone og en redusert svensk matmoms, så vi ser at vi har en økning på 15 prosent pluss pluss siden vårparten, sier han.

(©NTB)