Langrennslegenden Ingrid Wigernæs er død

Sport: Datteren Ine Wigernæs bekrefter bortgangen overfor NTB. Familien er innforstått med at dødsfallet omtales.

Ingrid Wigernæs var en av forgrunnsfigurene i den første suksessrike perioden for norsk kvinnelangrenn. «Jentut’n» ble et begrep på alles lepper på 1960-tallet.

«Jentut’n» betyr «jentene» på hemsedalsmål, dialekten til Wigernæs, som er begrepets opphavsperson. Inger Aufles, Babben Enger Damon og Berit Mørdre utgjorde resten av den legendariske kvartetten.

Ingrid Wigernæs var kanskje den fremste pioneren av dem alle med tanke på framveksten av norsk kvinnelangrenn.

Hun var trener da Inger Aufles, Babben Enger Damon og Berit Mørdre tok gull på OL-stafetten i Grenoble i 1968. To år tidligere var hun selv med å vinne VM-stafetten i Holmenkollen. Wigernæs gikk da åpningsetappen.

I 2021 ble hun utnevnt til Ridder av 1. klasse av Den Kongelige St. Olavs Orden. Den hedersbevisningen mottok hun med stor stolthet.

Samtidig ble statuen av henne avduket i hjembygda Hemsedal. Den viser langrennslegenden som tråkker skispor foran barnebarnet Ingrid.

«Mamma hadde sviktende fysisk helse, men utkonkurrerte oss i hukommelse og interesse helt til nå. Hun var glødende engasjert i oss nærmeste, og i lokalpolitikk og i verden for øvrig, til hun sovnet inn lørdag», skriver datteren Ine til NTB.

Wigernæs var født i Hemsedal i 1928, men bodde mesteparten av livet i Oslo. I 2020 flyttet hun «heimatt».

«Midt i dette strømmer det inn sterke og gode meldinger om sporene hun har tråkket og hvor mye hun har betydd i sitt engasjement for grupper og enkeltpersoner, som venn og forkjemper. Vi er uendelig stolte», skriver datteren Ine.

Ingrid Wigernæs står igjen som en av de store i norsk skisport.

Hun deltok i sitt første VM i 1958. I 1965 og 1966 var Wigernæs både løper og trener for landslaget for kvinner. Hun la opp som aktiv i 1966, men fortsatte som trener fram til 1969.

Lørdag døde skipioneren, 95 år gammel, med familien rundt seg.

(©NTB)