Labour peker på Thatcher for å lokke høyrevelgere

Politikk: Med en ledelse på meningsmålingene som tidvis overskrider 20 prosentpoeng, ligger Labour godt an foran parlamentsvalget som statsminister Rishi Sunak trolig skriver ut til høsten.

Likevel snakker partileder Keir Starmer og andre Labour-topper varmt om Thatcher, som var konservativ statsminister fra 1979 til 1990.

I desember sa den sentrumsorienterte Starmer at Thatcher sto for «betydningsfulle reformer» i Storbritannia, og i mars fulgte utenrikspolitisk talsperson David Lammy opp ved å kalle henne «en visjonær leder». Slike kommentarer er en tydelig illustrasjon av partiets raske sentrumsorientering under Starmer – for under venstreorienterte Jeremy Corbyns periode som leder, ville de vært helt utenkelige.

Da Corbyn pekte på Thatcher under valgkampen i 2019, var det for å anklage hennes regjering for å «føre krig mot landets arbeiderklasse på 1980-tallet» og for å advare om at Boris Johnsons konservative parti skulle gjøre det samme. Corbyns Labour gjorde et katastrofevalg og han gikk av som partileder.

Da Labour sist vant valg, under Tony Blair på 1990- og 2000-tallet, valgte de å beholde mange av Thatchers mer kontroversielle tiltak. Blairs etterfølger, Gordon Brown, ønsket henne til og med velkommen på besøk i statsministerboligen.

I dag vil det sosialdemokratiske Labour framstille seg som næringslivsvennlige, og ikke minst som økonomisk ansvarlige. Sistnevnte stempel har tradisjonelt tilhørt de konservative.

De trekker også forsøksvis paralleller mellom dagens Storbritannia og det landet Thatcher overtok som landets første kvinnelige statsminister i 1979.

I dag er Storbritannia i en levekostnadskrise. Høye energipriser og skyhøy inflasjon har ført til lav vekst, mange streiker og økende fattigdom. Andre kritikere peker på at dette også er ettervirkningene av kraftige budsjettkutt som ble innført fra 2010 av de konservative.

Labours finanspolitiske talsperson Rachel Reeves spilte på dette nylig da hun sa at Storbritannia er ved et vendepunkt som på slutten av 1970-tallet – da Thatcher fikk støtte til sine radikale markedsliberalistiske reformer.

I en kronikk i høyresideavisa Sunday Telegraph i fjor skrev Starmer at Thatcher hadde «prøvd å rive Storbritannia ut av sin døsige tilstand ved å slippe løs vår naturlige foretaksomhet».

Britiske eksperter mener Labour forsøker å komme med nyanserte kommentarer, med tanke på hvor sterke følelser mange fortsatt har rundt Thatcher. Reeves nevnte ikke Thatchers navn. Starmer siterte henne sammen med Blair og Clement Attlee. Sistnevnte var Labour-statsminister fra 1945 til 1951, og innførte blant annet Storbritannias høyt elskede offentlige helsevesen NHS.

Labour-lederen uttalte også senere at han kun understreket Thatchers målbevissthet, ikke at han var enig med henne. Utenrikspolitiker Lammy la til overfor Politico at «man kan si mye om medisinen Thatcher valgte».

– Det er vanskelig å finne noe som ser ut som hyllest eller godkjenning av Thatchers ettermæle. De er veldig forsiktige med språket sitt, sier politikkforskeren Karl Pike ved Queen Mary University i London.

– Vi har lyst å snu Thatchers katastrofale oppgjør, ikke gjenskape det, sa de om Reeves’ tale, som ikke nevnte den tidligere statsministeren ved navn.

Labours tidligere leder i Skottland, Richard Leonard, kaller det historieforfalskning.

– Thatcher fornyet ikke økonomien, hun ødela den, sier han.

Thatcher er særdeles upopulær i Skottland av flere grunner. SNPs parlamentariske leder Stephen Flynn kalte Labour-ledelsen «nyfrelste thatcheritter» før påske.

Tenketankforsker Stowers sier at Labour risikerer å støte fra seg en del velgere. Men samtidig:

– De har ganske mye slingringsmonn.

– Å sitere Thatcher er en god måte å signalisere at partiet har blitt snudd på hodet. Det viser et Labour som er langt mer pragmatikere enn ideologer, sier forsker Sophie Stowers ved tenketanken UK in a Changing Europe.

Den gangen hadde Storbritannia akkurat avsluttet «misnøyens vinter», et halvår der store deler av arbeidsstyrken gikk ut i streik for å få større lønnsøkninger for å bøte på høy inflasjon. Hauger av fulle søppelsekker preget gatene, lik ble stående på lager fordi graverne hadde lagt ned arbeidet.

Britisk høyreside elsker fortsatt «Jernkvinnen» for disse reformene: privatiseringen av statlige selskap, minkingen av fagforeningens innflytelse og avreguleringen av finansmarkedene. Hun er like forhatt på venstresiden for det som blir ansett som manglende hensyn til arbeiderklassen idet store deler av Storbritannias industrisektor ble stengt ned, særlig kullgruvene.

Det er likevel for mye for venstresiden. Den venstrevridde bevegelsen Momentum, som var Corbyns ivrigste støttespillere, mente dagens Labour-ledere hadde «mistet kontakt med arbeiderbevegelsen og Labours verdier».

Venstreorienterte, nasjonalistiske SNP har også fått vann på mølla i sitt forsøk på å beholde posisjonen som Skottlands største parti.

(©NTB)