Kyststatsforhandlingene om makrell i gang

Politikk: – EU er det eneste av partene som faktisk har økt sitt krav i løpet av forhandlingene, sier fiskeriminister Bjørnar Skjæran (Ap) til NTB.

Det er Norge, Storbritannia, EU, Færøyene, Island og Grønland som deltar i kyststatsforhandlingene for makrell. Forhandlingene foregår i London.

Forhandlingene dreier seg i hovedsak om to ting: Prosentvis fordeling av totalkvote og adgang til å fiske i andre lands soner.

Det er i første rekke britiske og til dels norske farvann som er av interesse for de andre landene.

I sitt svar påpeker Skjæran at Norge setter kvoter basert på hvor mye fisk som faktisk befinner i norske farvann. Siden makrellen har endret sitt vandringsmønster, svømmer det rett og slett mer fisk i våre havområder.

Dessuten har EU betydelig mindre hav enn tidligere etter brexit, framholder fiskeriministeren.

– Kombinasjonen mindre hav og større krav er vanskelig å forstå, sier han.

I svarbrevet til Virginijus peker han også på at EU har gjort akkurat det samme som Norge og ensidig bevilget seg selv større kvoter på kolmule.

Norge og Storbritannia har derfor inngått en avtale seg imellom for 2023 om hvor mye makrell som kan fiskes.

– Denne har bidratt til en reduksjon av makrelluttaket i 2023. Avtalen er et tegn på at vi allerede har vist fleksibilitet i disse forhandlingene. Jeg håper at den kan bringe oss videre på veien fram til en fullstendig avtale, sier Skjæran.

EU er likevel misfornøyd og beskylder Norge for å drive overfiske. Skjæran avviser problemstillingen.

– Makrellbestanden er fremdeles i rimelig god forfatning, den er ikke overfisket i biologisk forstand, men bestanden viser en klart synkende tendens. Det burde være viktig for flere enn Norge å få redusert uttaket av makrell, sier han.

Norge har i lengre tid kranglet med EU om makrellkvoter. I begynnelsen av august sendte EUs miljø- og fiskerikommissær Virginijus Sinkevicius et illsint brev til Skjæran der han blant annet beskyldte Norge for å ta seg til rette og ensidig bevilge seg større makrellkvoter – på bekostning av europeiske fiskere.

Den siste makrellavtalen gikk ut i 2014. Siden da har det ikke vært mulig å få til en avtale på makrell, får NTB opplyst.

(©NTB)