Menu
Russere ferierer på Krim i tusentall til tross for ukrainske droneangrep. Foto: AP / NTB

Krim-halvøya: ferieparadis og slagmark

Krim-halvøyas varme strender har vært feriemål for russiske tsarer og sovjetiske partisekretærer. Krim har huset møter der verdensledere har endret historien, og er i dag en strategisk viktig marinebase. 18 måneder inn i krigen om Ukraina er halvøya både ferieparadis og slagmark.

Av NTB | 10.08.2023 06:34:51

Politikk: Krim har vært bakteppe for etniske forfølgelser, tvangsdeportasjoner og politisk undertrykkelse. Nå forsøker ukrainerne med bomber og droner å fravriste ledelsen i Moskva grepet på området og tilbakeføre det til ukrainsk kontroll.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har sverget å gjenerobre Krim fra president Vladimir Putin som annekterte halvøya i 2014. For begge presidenter er oppgivelse av Krim en umulighet.

Myndighetene i Moskva utplasserte styrker og våpen etter annektering, et strategisk grep som gjorde at russiske styrker raskt kunne ta kontrollen over betydelige deler av det sørlig Ukraina da invasjonen kom i februar 2022. Regjeringen i Kyiv sier at militariseringen av Krim truer alle land i svartehavsregionen.

De fikk ordnet en folkeavstemning, og det Kreml-vennlige styret sa at resultatet viste et nesten enstemmig ønske om å bli en del av Russland. Putins popularitet økte markant til 86 prosent, ifølge meningsmålingsinstituttet Levada.

«Krim er vårt!» ble et slagord i Russland. Bare en håndfull land, som Nord-Korea og Sudan, anerkjente annekteringen. Putin kaller Krim «et hellig sted» og går etter dem som offentlig sier at halvøya tilhører Ukraina. Zelenskyj sier at Russland ikke skal slippe unna med «å stjele Krim».

Krims plassering i Svartehavet gir en strategisk tyngde, uansett hvem som måtte ha kontrollen. Russland har brukt århundrer for å tilkjempe seg herredømmet. Da det russiske imperiet først annekterte halvøya på 1700-tallet, fikk tatarene selvstendighet som republikk, inntil de to århundrer senere ble slukt av Sovjetunionen.

Sovjetleder Nikita Khrusjtsjov tilbakeførte Krim til Ukraina i 1954 for å hedre 300 år med et forent Ukraina og Russland. Denne symbolske handlingen fikk helt ny mening da Sovjetunionen kollapset i 1991 og et selvstendig Ukraina hadde kontrollen over Krim.

– Blant et flertall av russerne, inkludert den russiske eliten, er det en oppfatning at Krim ble gitt til Ukraina på en urettvis måte. Krim har alltid vært ansett som russisk territorium, sier Tatiana Stanovaja ved Carnegie Russia Eurasia Center.

– Basen er av den største viktighet for den russiske ledelsen. Den sikrer tilgangen til Middelhavet og gir Russland betydelig innflytelse over Ukrainas økonomiske og politiske overlevelsesevne. Jeg tror dette er bakgrunnen for annekteringen, sier Graeme Robertson ved universitetet North Carolina-Chapel Hill.

Undertrykkelsen av tatarene fortsatte under Putin. De motsatte seg annektering på det sterkeste, og rundt 30.000 av dem forlot Krim mellom 2014 og 2021. De som valgte å bli, er blitt utsatt for hard overvåking og undertrykking. Tatarenes representative forsamling ble forbudt, og rundt 80 er blitt dømt til fengsel, melder Amnesty International. Skjebnen til 15 aktivister er ukjent.

Noe bunner utvilsomt i historiske hendelser. Sevastopol ble foretrukket som feriested av Russlands siste tsar, Nicholas II og hans familie. Under sovjettiden var den sørlige byen Jalta det viktigste feriestedet, og mange sanatorier ble bygd i og rundt byen.

Jalta ble et verdensnavn da Stalin, statsminister Winston Churchill og USAs president Franklin D. Roosevelt møttes der i 1945 for å diskutere Tysklands skjebne og oppdelingen av Europa etter den andre verdenskrig.

I Foros, en annen ferieby nær Sevastopol, lå de praktfulle datsjaene, de statseide «hyttene» som Sovjetunionens ledelse benyttet. President Mikhail Gorbatsjov ferierte her i 1991 da kuppmakere i Moskva satte ham i husarrest.

– Plutselig følte de at korrupsjon ikke var noe stort problem, de var optimistiske angående økonomiens utsikter, både på det personlig plan, men også for landet som helhet. Og inntrykket av 1990-årene hadde blitt betydelig lysere, sier Greene. Annekteringen ble et vendepunkt.

Optimismen varte i fire år, men Putins popularitet falt under 70 prosent sommeren 2018. Da var han nettopp gjenvalgt og hadde innført upopulære reformer som for eksempel høyere pensjonsalder. Krigen i 2022 vekket til live en følelse fra Krim-annekteringen om å slutte rekker rundt landets ledelse.

– Det skaper irritasjon, men den politiske betydningen av å holde på Krim overstiger ulempene ved begrensede militære tap. Det er viktig for den russiske ledelsen å gi dette signalet til egne innbyggere og til Vesten, sier Stanovaja.

Russere flest synes ikke å bry seg. De flokker i tusentall til Krims strender også denne sommeren. Etter angrepet på Kertsj-brua i juli meldte russiske medier at mange ferierende syntes uberørt av pålegg fra myndighetene om å ta seg til Krim via okkuperte områder som Donetsk, Zaporizjzja og Kherson, selv om de lå like ved fronten.

Men turismen er ikke helt som før. Noen av strendene er omgjort til rene festningsverk, og flere hoteller og feriehus melder om ledige rom.

Og Krim er en del av den ukrainske identiteten, som halvøya sies å være det for russerne. Før invasjonen brukte president Zelenskyj diplomatiske midler for å få Krim tilbake, men etter at russiske styrker krysset grensen, har ledelsen i Kyiv åpent snakket om en militær gjenerobring.

– Det blir ikke lett. Russland har utplassert et stort og variert antall våpensystemer. Krims plassering mellom Svartehavet og Azovhavet gjør at ledelsen i Moskva sitter med den militære nøkkelen til hele regionen, sier militæranalytikeren Roman Svytan.

Robertson sier at Ukraina fra et sikkerhetsperspektiv trenger et fullt uavhengig Krim og kontroll over det som skjer i Svartehavet.

– En fredsavtale som innebærer at Krim skal overdras til Russland, vil bli svært vanskelig å selge i Kyiv. Det er viktig å markere overfor Vesten at denne krigen dreier seg om å få kontroll over hele Ukraina. Det er ikke noe alternativ å få tilbake det østlige og sørlige Ukraina og deretter forhandle om Krims status, sier Robertson.

Putins annektering i 2014 var rask og uten blodsutgytelse. Mens Ukraina strevet med ettervirkningene av opprøret som drev den russiskvennlige president Viktor Janukovitsj fra makten, inntok militære med uniformer uten kjennetegn den strategisk viktige halvøya.

I 1944 deporterte Josef Stalin rundt 200.000 tatarer, en tredel av befolkningen, til Sentral-Asia – 3200 kilometer lenger øst. Stalin beskyldte dem for å samarbeide med nazistene, en påstand som historikere flest har imøtegått. Halvparten av de forviste døde i løpet av 18 måneder av sult og elendige leveforhold.

Russland beholdt en fot i dørsprekken. Svartehavsflåten har sin base i byen Sevastopol, og Krim, også som del av Ukraina, videreførte rollen som vert for den russiske marinen.

I tillegg til Krims strategiske verdi har halvøya en spesiell plass i russernes hjerter og utløser en spesiell og nesten kvasireligiøs dragning, sier Sam Greene. Han er professor i russisk politikk ved King’s College i London.

Da Russland-ekspertene Greene og Robertson kartla russiske holdninger før og etter annektering av Krim i 2014, fant de en markant holdningsendring.

Stanovaja ved Carnegie Russia Eurasia Center sier at få mennesker i Moskva tror at Ukraina vil være i stand til å gjenerobre Krim, selv om det blir flere angrep mot Kertsj-brua og andre mål som ammunisjonslagre og sågar krigsskip.

Ved annekteringen i 2014 hadde Krim vært under ukrainsk kontroll i 60 år. Leonid Kravtsjuk, den første presidenten i et uavhengig Ukraina, hevdet at myndighetene i Kyiv hadde investert for 100 milliarder dollar fra 1991 til 2014.

(©NTB)