Klimameldingen: Ingen enighet om å lovfeste nytt klimamål

Politikk: Energi- og miljøkomiteen på Stortinget kom tirsdag med sin innstilling om regjeringens klimamelding og endringer i klimaloven, der Norges nye klimamål skal fastslås.

Saken skal opp til votering i neste uke.

Ap-regjeringen ønsket å lovfeste et mål om at utslippene skal reduseres med minst 70–75 prosent sammenlignet med 1990 innen 2035 i ny klimalov.

– Jeg blir forbanna. Vi setter varmerekorder hver måned og hvert år, men i stedet for å handle, så vender Arbeiderpartiet og Høyre ryggen til norske arbeidsplasser og Norges mulighet til å ta ansvar for våre utslipp, sier SVs Lars Haltbrekken.

Han opplyser at de ikke har gitt opp kampen. Det samme sier Rødts Sofie Marhaug, som heller ikke er fornøyd.

– Håpet er ikke ute, og nå må Stortinget prøve å samle seg om en mer ambisiøs klimalov. Det viktigste for oss er at vi får en rettferdig klimapolitikk som kutter utslipp her hjemme. Men da trenger vi tydelige mål for å kutte i Norge og konkrete tiltak for å få det til, sier hun.

– Det er ikke vits i å sette et mål alene, bare for å sette et mål. Det må være realistisk, og det må sikre konkurranseevnen vår, sier Bru.

Hun viser til at Høyre har fått gjennomslag for flere av sine forslag i behandlingen av klimameldingen, blant annet om å stille krav til gjengbruk av spillvarme fra industri, avfallsforbrenning og datasentre der det ligger til rette for det.

– Det er ingen som har påstått at det er enkelt å kutte utslipp, men konsekvensene av å ikke gjøre det er dramatiske, sier hun.

Det er derfor ikke utenkelig at de sammen kan samle støtte til et flertall når saken skal opp til votering neste tirsdag, for eksempel hvis noen av de andre partiene snur.

Arbeiderpartiets Mani Hussaini har vært saksordfører for klimameldingen i energi- og miljøkomiteen. Han opplyser at det nå er enighet om viktige stolper i klimapolitikken.

– Det viktigste for Arbeiderpartiet har vært å jobbe for en grunnmur i klimapolitikken som står seg over tid. Vi håper fortsatt at vi får lovfestet et ambisiøst, men realistisk klimamål og vedtatt stortingsbehandling av prioriteringer i klima- og energisaker,

– Det eneste svaret til flere av partiene på hvordan de skal nå det nye klimamålet, er økte avgifter. De selverklærte klimapartiene foreslår en mangedobling av dagens avgiftsnivå for det norske folk og bedrifter, helt uten noen vurdering av konsekvensene. Høyre vil i tillegg innføre nye avgifter på landbruket, sier parlamentarisk leder i Senterpartiet Marit Arnstad.

I behandlingen av klimameldingen har blant annet diskusjonene stått om klimamålet, hvorvidt Norge skal ha et delmål for hvor mye av utslippskuttene som skal skje i Norge, og om økninger i CO2-avgiftene.

Han mener forhandlingene nå må løftes til parlamentarisk ledernivå.

– Vi må gjøre alt vi kan nå for å unngå at Norge havner i en situasjon der vi må melde inn klimamål til FN uten at det er et flertall bak dem, sier han, og oppfordrer Aps parlamentariske leder Bjørnar Skjæran til å kalle inn til reelle forhandlinger.

– Klimapolitikken trenger ikke flikking, men systemendringer. Norge er fortsatt et land med en enorm oljeeksport, men med en forsvinnende liten vilje til å ta ansvar for verdens klimaendringer, fortsetter hun.

Bastholm mener at klimameldingen beviser at Riksrevisjonens kritikk av manglende klimastyring var berettiget.

– Frp ville revidere og redusere klimamålene til mer realistiske og mer kostnadseffektive nivåer, men fikk dessverre ikke støtte til dette. Arbeiderpartiregjeringen og Høyres forslag til klimamål kommer med en ukjent prislapp og risikerer å være høyere enn hva EU vedtar, sier partiets stortingsrepresentant Marius Arion Nilsen, som er medlem av energi- og miljøkomiteen.

Nilsen peker på at når man nå kun er 9 prosent på vei mot 55 prosents-målet i 2030, så er ikke løsningen å øke målet ytterligere til 70–75 prosent, men å føre en mer realistisk politikk med respekt for folks skattepenger.

– Arbeiderpartiet og Høyre skryter av at det er de nest høyeste klimamålene i verden. Denne poseringspolitikken her kommer til å gjøre livet dyrt og vanskelig for folk og næringsliv over hele landet, avslutter han.

– Jeg vil invitere til et bredt klimaforlik denne våren, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) da han presenterte sin nye regjering i vinter.

Men i forrige måned ble det klart at dette hadde strandet etter at ett og ett av partiene meldte seg ut av forhandlingene.

Det er det foreløpig ikke flertall for i Stortinget.

Høyres nestleder Tina Bru opplyser at de støtter klimamålet til regjeringen, men med et forbehold om at regjeringen kommer tilbake til Stortinget dersom EU setter seg et annet mål.

Høyre og Arbeiderpartiet har til sammen 84 stortingsrepresentanter, og de to partiene mangler én stemme for å få flertall.

Senterpartiet er på sin side kritisk til at Ap og Høyre åpner for å øke klimaavgiftene ytterligere.

– Det er krise for Norges klimatroverdighet, og helt uforståelig at Ap har latt det gå så langt, sier Venstres nestleder Sveinung Rotevatn.

– Dette er en enorm skuffelse. Norsk klimapolitikk er ute av kontroll, og verken Ap eller Høyre har vist vilje til å rydde opp i det. Det virker som de er innbitt allergisk mot å forplikte seg til effektive og rettferdige klimatiltak i Norge, sier MDGs parlamentariske leder, Une Bastholm.

Fremskrittspartiet er også skuffet, men av helt andre årsaker enn Bastholm og MDG.

Opprinnelig ønsket Ap-regjeringen et bredt forlik i Stortinget om Norges nye klimaplan de neste årene.

(©NTB)