Klassiske konflikter og nye verdikamper i kirkevalgkampen

Politikk: Skal Kirken ta et oppgjør med den tidligere behandlingen av skeive? Hva med deres rett til å gifte seg i kirken? Bør kvinner få være prester – og har menigheter rett til å nekte dem plass? Engasjerer Den norske kirke seg for mye i klimakampen, eller er det bare rett og rimelig at man verner om skaperverket?

Sakene speiler verdikampene som har preget politikken i en rekke vestlige land det siste tiåret – om LHBT-rettigheter, likestilling og om klima. Kirkevalget dreier seg om et trossamfunn der drøyt to tredeler av oss er medlemmer, og dermed overrasker det ikke at mange av valgets saker speiler den verdslige politikken.

Alle medlemmer av Den norske kirke som er født til og med 31. desember 2008, kan stemme i valget til menighetsråd og bispedømmeråd. Valget gjennomføres parallelt med kommune- og fylkestingsvalget, og vet man ikke hvor valglokalet er, kan man søke på kirkens nettsider.

Bispedømmerådenes medlemmer utgjør også en del av medlemsmassen i Kirkemøtet, som er kirkens øverste organ.

Antallet lister har vokst gradvis siden det første kirkevalget i 2009, og det har også engasjementet rundt valget. I år har Vårt Land for første gang laget en valgomat for kirkevalget. Deltakelsen har også økt siden 2009, men likevel var det ikke mer enn 10 prosent av kirkens medlemmer som stemte ved forrige kirkevalg i 2019.

Det er flere store navn på valglistene. Kjente politikere som Stefan Heggelund (H) og Eirik Faret Sakariassen (SV) stiller til bispedømmerådsvalget. Det samme gjør den tidligere TV-personligheten Arve Juritzen.

Flere skillelinjer i kirkevalget dreier seg også om selve detaljene i hvordan kirken er organisert, skriver Vårt Land.

At alle kirkens medlemmer kan stemme i valget, selv om kirkens egen medlemsundersøkelse viser at det store flertallet ikke er i kirken mer enn noen ganger i året, er ikke ukontroversielt. Bønnelista og Frimodig kirke ønsker begge tiltak for å gjøre valget mindre tilgjengelig for den mindre aktive delen av medlemsmassen, slik at den ikke kan overkjøre mindretallet som bruker kirken ofte.

Åpen folkekirke mener til sammenligning at kirken burde ha en felles ansettelsespraksis, der menighetene ikke har mulighet for å avvise prester på grunn av legning eller kjønn.

91.611 personer forhåndsstemte digitalt til og med 6. september, og det er mulig å forhåndsstemme fysisk fram til 8. september. Øvrige velgere kan stemme på de ordinære valgdagene 10. og 11. september. Resultatet av de digitale forhåndsstemmene legges fram på valgkvelden 11. september, mens de fysiske stemmene vil ta noe tid å telle, skriver Den norske kirke.

I menighetsrådene stiller kun Nominasjonskomiteens liste, som er satt sammen av menighetene selv. I bispedømmerådene er det mer konkurranse: to konservative (Bønnelista og Frimodig kirke) og en mer liberal liste (Åpen folkekirke) konkurrerer om stemmene med Nominasjonskomiteens liste.

Alle listene er i utgangspunktet for å flytte ressurser og innflytelse ned til menighetene. Men ingen av dem går så langt som Bønnelista, som i utgangspunktet mener at hver menighet burde vært selvstyrende. De to konservative listene mener også at menighetene bør få utforme sin egen liturgi, altså hvordan gudstjenestene skal se ut.

(©NTB)