Klart for Eliteseriens første helgrønne kunstgressbane: – Alltid litt risiko

Natur og miljø: 2. april settes arbeidet i gang i Sandefjord Fotball. Den første hjemmekampen spilles 21. april. Inntil i fjor spilte de blåkledde på naturgress.

– Vi er ganske stolte av det. Det er alltid litt risiko ved å gå foran, men hvis ingen gjør det, får vi ikke det framskrittet vi ønsker, sier Sandefjord Fotballs administrative leder Ole Jonny Borgersen-Berg til NTB.

– Dette er framtiden. Vi vet 100 prosent at gummigranulat ikke er framtiden, og derfor har vi gått for denne typen. Vi ønsket noe 100 prosent miljøvennlig, sier Borgersen-Berg.

Gummigranulat er definitivt ikke framtiden. Det har EU satt en stopper for. I 2031 trer et forbud i kraft som gjør det forbudt å omsette de svarte gummikulene som er å se på de aller fleste av de omkring 2000 kunstgressbanene i Norge. Gummigranulat er blant de største kildene til spredning av mikroplast i naturen.

På flere baner er det prøvd ut med alternativt, organisk fyll som kork, kokos og olivenkjerner. Noen toppklubber i Norge, blant dem Mjøndalen og Kongsvinger, har såkalt bioflex som innfyll i sine kunstgressbaner. Det utgjør 0,8 prosent plast.

Sandefjord skal nå legge det som heter «bioflex eco». Det er sandkorn med en slags hinne rundt som er av cellulose. Det danner et forsterkende lag rundt sandkornet.

I Finlands toppserie eksisterer det tre baner med det samme underlaget.

– Tilbakemeldingene er at det gir en god sprett. Det ligner mer på de nye Uefa-kravene med tanke på litt hardere baner. Tilbakemeldingene fra Finland er at det er mer likt et hybridgress enn de andre kunstgressbanene, sier Borgersen-Berg.

I Sandefjord blir det ti lag som skal ha tilgang til å trene på banen i tillegg til å spille kamper. Borgersen-Berg regner med en samlet bruk på 1700-1800 timer i 2024.

Men dekket må skiftes oftere enn før.

– Vi baserer det på tilbakemelding fra andre klubber med tanke på bruk. Vi har ikke satt veldig lang levetid på banen vår. Levetiden er på fire år før man må skifte toppdekket igjen. Det er for å møte Uefa-kravene, sier Borgersen-Berg.

Og underlaget krever mer vann.

– Det er det også tilrettelagt for. Vi regner med å resirkulere 85-90 prosent av vannet på banen. Det gjøres med et rør som er verdens første i sitt slag. Vi tror at om 20-40 år er vann en av de store mangelvarene, og vi skal ikke være en belastning.

– Vi ønsker at klubber skal teste andre alternativer. Det er viktig at de som tester, må ha et overskudd til å teste og gjøre feil. Det er vanskelig å vite hvordan ting fungerer gjennom flere år gjennom flere klimasoner og belastninger før det er gjort, sier Klaveness til NTB.

– Vi ønsker at de skal tørre å gjøre det når de er klar for det. Hvis Sandefjord er klar for det, er det veldig bra. Og så må de gjøre det på vegne av oss alle. Hva er det de finner ut? sier hun videre.

Det antas at 1500 tonn gummigranulat spres fra kunstgressbaner i året. Klaveness og Norges Fotballforbund har en stor jobb foran seg – med myndighetene på laget.

En handlingsplan for utfasing av gummigranulat er vedtatt på Stortinget.

– Det kan i hvert fall ta tid før man finner universalnøkkelen som gummigranulat har vært, for alle vær, alle soner og alle nivåer. Kanskje må vi finne noen ulike kategorier. Og det krever raushet og overskudd og en blanding av tålmodighet og utålmodighet, sier Klaveness.

– Vi ønsker å være Norges grønneste arena, sier Borgersen-Berg.

Det er Unisport som står bak produktet som legges i Sandefjord. Selskapet opplyser til NTB at det trolig vil bli mellom 20 og 25 baner i Norge som får den samme gummigranulat-erstatningen som Sandefjord i 2024.

Mange av de utprøvde alternativene har fått trøbbel under kalde vintre, og flere har også reagert på hvordan ballen oppfører seg på for eksempel kokos og olivenkjerner. Det nye underlaget i Sandefjord får gode skussmål:

Fotballpresident Lise Klaveness heier på Sandefjord og sier at prosjektet er nyttig, «men ikke om det blir politisk kaos hver gang og mye prestisje i akkurat det produktet».

I Sandefjord er det også tatt høyde for en besparing på 50-60 prosent med et helt nytt varmesystem med fjernvarme som energikilde.

(©NTB)