Kampen mot hiv er satt kraftig tilbake

Aidseksperter advarer om at kampen mot hiv er satt kraftig tilbake. Årsaken er at finansieringen falt med en femdel i fjor. Også Norge har redusert støtten til UNAIDS.

USAs: En stor internasjonal aidskonferanse åpnet denne uka i Rio de Janeiro. Den var den første siden Donald Trump vendte tilbake til Det hvite hus og gjennomførte dramatiske kutt i utenlandshjelpen.

Europeiske land, deriblant Frankrike, Tyskland og Storbritannia, fulgte etter og har også siden kuttet.

– Aldri har giverlandenes finansiering falt så mye og så raskt, og de mest sårbare betaler allerede prisen, uttalte Beatriz Grinsztejn, president i Det internasjonale aidsselskapet (IAS) under åpningen av aidskonferansen denne uka.

Hun mener konferansen finner sted i en tid med reell fare for at kampen mot hiv taper terreng.

Vitenskapelig gjennombrudd

Det er et paradoks. For det som en gang var en dødelig og skremmende diagnose, er ikke lenger det. Vitenskapelige gjennombrudd har forvandlet hiv til en håndterbar sykdom for millioner av mennesker.

UNAIDS-sjef Winnie Byanyima understreker at forskerne har gjort sin del og at kampen mot sykdommen nå er begrenset av ulikhetene.

– Nå er det opp til politikerne å gjøre sin jobb, sier hun i en tid der den politiske viljen har nådd et bunnpunkt.

Byanyima påpeker at de forebyggende legemidlene nærmest har vaksinelignende effekt. Men millioner av mennesker har ikke tilgang til dem.

– Når forebygging forsvinner, øker smittetallene. Når behandling avbrytes, dør mennesker. Vi vet hvordan denne historien ender hvis vi ikke handler, advarer hun.

Norske kutt

Norge har også kuttet midler i kampen mot hiv/aids, påpeker generalsekretær Anne-Karin Kolstad i HivNorge.

– Det mest alarmerende kuttet er til UNAIDS. Norge har gitt 45 millioner til UNAIDS i mange år, i år er bevilgningen kuttet til 20 millioner, forteller hun.

UD opplyste i fjor at Norge gir 10 milliarder kroner til vaksinealliansen Gavi og Det globale fondet for å bekjempe aids, tuberkulose og malaria i perioden 2026–2030.

– Norge gir fortsatt til Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria, men det som er kritikkverdig er at man kutter bistanden til UNAIDS når man vet at USA har foretatt så dramatiske kutt, understreker Kolstad.

FN-sambandet skriver at norske kjernebidrag til UNAIDS tidligere har ligget på «topp-3 listen».

– Men i det siste har Norge dramatisk kuttet støtte til UNAIDS, påpeker de.

20 millioner mennesker berørt

Ifølge Kolstad var følgen av USAs kutt at 20 millioner mennesker plutselig sto uten livsviktige hivmedisiner.

– Vi ser nå at det er 1 million nye hiv-tilfeller i verden og at dødsfallene øker, forteller hun.

UNAIDS jobber ifølge HivNorge på lokalt nivå, der de har gode systemer for å nå folk.

Organisasjonen peker på at Norge har vridd støtten over til statlige helsesystemer.

– Det fører til at mange ikke får hjelp – fordi noen stater rett og slett diskriminerer en rekke grupper, som skeive, sier Kolstad.

I overkant 30 land som nå har inngått avtaler med USA, er bundet av Trump-administrasjonens nye politikk. Den nekter mottakerland å tilby helsetilbud relatert til kjønnsideologi, mangfold og inkludering – selv for egne midler.

– Amerika først-kravene gjør at mange land ikke kan sørge for hivforebyggende tiltak til risikogrupper. Da er det ekstra kritikkverdig at Norge reduserer støtten til UNAIDS, avslutter Kolstad.

Utenriksdepartementet har foreløpig ikke svart på NTBs henvendelse i saken.

Utviklingsland «stiller opp»

Internasjonal finansiering av hiv-tiltak i utviklingsland falt bare i 2025 med 18 prosent, ifølge en UNAIDS-rapport som ble lagt fram under konferansen i Rio de Janeiro.

Siden 2011 har hivfinansiering fra europeiske land falt med 58 prosent, ifølge rapporten. Etter hvert som det europeiske bidraget sank, økte USAs andel av finansieringen.

Det betyr at til tross for de omfattende kuttene fra Trump-administrasjonen i fjor, står USA fortsatt for 74 prosent av finansieringen fra giverland, ifølge rapporten.

Problemet er at USA nå stiller mange krav.

– I mange tilfeller ber USA også om tilgang til andre markeder og ressurser, som mineraler i Zambia. Zambia har derfor avvist avtalen, og det samme har Zimbabwe.

I begge disse landene lever millioner av mennesker med hiv, og deres fremtid er nå uviss, skriver LHL og HivNorge i en kommentar i Panorama nyheter.

Prøver å kompensere

Nestleder i UNAIDS, Angeli Achrekar, forteller til nyhetsbyrået AFP at utviklingsland med de høyeste hivratene – mange av dem i Afrika sør for Sahara – prøver å kompensere for bortfallet av støtte.

Innenlandsk finansiering økte med 4 prosent i fjor og utgjør nå nesten 60 prosent av den samlede hivinnsatsen, ifølge rapporten.

Disse tallene er likevel en dråpe i havet sammenlignet med hva som trengs, ifølge Byanyima.

Mange lavinntektsland i Afrika er avhengige av bistand fra utlandet for 90 prosent av sin hivinnsats, ifølge rapporten.

Eksperter har advart om at det fortsatt er for tidlig å se de fulle konsekvensene av finansieringskuttene.

Antall nye hivtilfeller og aidsrelaterte dødsfall falt til sitt laveste nivå på mer enn 30 år i 2025, ifølge rapporten.

I 21 land økte imidlertid antallet nye smittetilfeller.

FN-målet

FN har som mål å avslutte aids som en folkehelseutfordring innen 2030.

Ett av målene er at 20 millioner mennesker skal ha tilgang til antiretrovirale legemidler som hindrer spredning av hiv.

Nesten halvparten av alle barn som lever med hiv, fikk ikke disse legemidlene i fjor, advarer rapporten.

Achrekar oppfordret legemiddelfirmaene til å gjøre nye, effektive legemidler tilgjengelige og rimelige for alle.

(©NTB)