Jurist tror striden om det russiske skipet kan havne i Høyesterett

Saken om det russiske skipet Professor Moltsjanov er en ordentlig nøtt for norske myndigheter, mener jussprofessor Benedikte Moltumyr Høgberg.

Innenriks: – Det vanskelige spørsmålet er hvorvidt tingretten har vurdert om de kan ta denne typen beslag på Svalbard, der vi gjennom Svalbardtraktaten har helt særegne forpliktelser overfor Russland og andre land som har undertegnet traktaten, sier Høgberg, som er professor i konstitusjonell rett ved Universitetet i Oslo (UiO).

Spørsmålet i hennes øyne er om Svalbardtraktaten kan være til hinder for å håndheve den internasjonale voldgiftsavgjørelsen som Naftogaz bruker til å be Nord-Troms og Senja tingrett om å ta det russiske skipet i arrest.

– Det som er utgangspunktet, er et krav Naftogaz mener å ha mot den russiske staten. Det fikk de medhold i, riktignok under dissens, ved Den faste voldgiftsdomstolen (PCA) i Haag.

Kan være til hinder

Ettersom Norge anerkjenner PCA, er vi i utgangspunktet pålagt å ta fartøyer i arrest i tråd med slike avgjørelser. Høgberg sier imidlertid det er mulig å tolke det som at Svalbardtraktaten kan være til hinder for at den internasjonale avgjørelsen oppfylles på Svalbard.

– Saken vil nok komme opp i lagmannsretten, og da bli behandlet raskt. Der vil Norge fortsatt ikke være part, men om saken så ankes videre til Høyesterett, kan regjeringen komme inn og prosedere sitt syn.

Skipet Professor Moltsjanov ble tatt i arrest av Sysselmesteren onsdag. Det skjedde i den russiske gruvebyen Barentsburg på Svalbard – og pålegget om å ta skipet i arrest kom fra Nord-Troms og Senja tingrett.

Smutthull

Rettsavgjørelsen kom etter en anmodning fra det ukrainske statlige olje- og gasselskapet Naftogaz. Selskapet har i en årrekke krevd erstatning fra russiske myndigheter for verdier som ble beslaglagt på den annekterte Krym-halvøya.

I 2023 fikk Naftogaz medhold i PCA, hvor Russland fikk ordre om å utbetale en sum tilsvarende om lag 40 milliarder kroner. Men russiske myndigheter har nektet å betale. Derfor ber Naftogaz om beslag som dette, for å få gjenvunnet noen av sine tapte verdier.

Høgberg tror saken kan komme til å havne i Høyesterett til slutt. Hun tror også at Naftogaz’ advokater har funnet et smutthull i regelverket.

Forakt for retten

– Jeg forstår at det er vanskelig å se at regjeringen ikke har kunnet gripe inn. Det har sammenheng med maktfordelingen, der tingretten har truffet en beslutning på bakgrunn av en kjennelse fra en internasjonal domstol som Norge har forpliktet seg til å følge.

Fordi Naftogaz’ advokater har bedt om arresten i tingretten i Tromsø, har ikke regjeringen noen åpning for å gripe inn, forklarer jussprofessoren.

– Da måtte de nektet sysselmesteren å gjennomføre arresten. Det ville vært å nekte å etterkomme tingrettens avgjørelse – en form for forakt for retten.

Inntil videre må altså regjeringen holde seg utenfor saken. Først dersom saken havner i Høyesterett, kan Norge som stat flagge sitt synspunkt.

(©NTB)