Integreringsbarometeret: Nordmenn er blitt mer kritiske til innvandring

En fersk rapport viser at halvparten av oss mener at innvandring truer samholdet i Norge og utgjør en alvorlig trussel mot vår nasjonale egenart.

ukraina: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) offentliggjorde onsdag den 12. utgaven av Integreringsbarometeret, som er Norges mest omfattende undersøkelse om befolkningens holdninger til innvandring, integrering og mangfold. Undersøkelsen viser at befolkningen har fått et mer restriktivt syn på flere sider ved innvandring, integrering og mangfold enn i de foregående målingene.

Færre enn før tror også forholdet mellom innvandrere og resten av befolkningen vil bli bedre i fremtiden. Samtidig svarer åtte av ti at rasisme opprører dem.

– Naturlig

Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) sier i en skriftlig kommentar til NTB at integreringen i hovedsak går bra, men at det er grunn til bekymring når flere er skeptiske enn før.

– At vi opplever noe slitasje i befolkningen nå, mener jeg er naturlig. Vi har tatt imot rekordmange på grunn av Russlands fullskalainvasjon av Ukraina. Norge skal ikke ta imot flere innvandrere enn vi klarer å integrere, sier hun.

Samtidig opplyser hun at regjeringen jobber med en helt ny integreringsstrategi. Strategien er ute på høring med frist til nyttår.

Forskjeller i befolkningen

Forfatterne av rapporten understreker at holdningen til innvandring varierer i befolkningen. Høy utdanning og kontakt med innvandrere er forbundet med positive holdninger til innvandring og integrering. Politisk skiller det seg ut tre grupperinger i synet på innvandring: Velgerne fra SV, Rødt, MDG, Venstre og Ap er mest positive, velgerne fra Høyre, Sp og KrF er nær gjennomsnittet, og velgerne fra Frp og småpartiene er klart mest kritiske.

Det er også forskjeller mellom kjønnene, der unge menn er mer kritiske.

Storbyer mest positive

Innbyggere i storbyer, rike kommuner og i områder med høy innvandrerandel er mer positive til integrering enn dem som bor i mindre kommuner, eller kommuner med lavere innvandrerandel.

Samtidig viser årets undersøkelse at nordmenn også i større grad skiller mellom ulike typer innvandring. Mens flertallet er positive til arbeidsinnvandring, som oppfattes å bidra positivt til norsk økonomi og velferd, har befolkningen blitt mer kritiske til å ta imot flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente.

Imdi-direktør Libe Rieber-Mohn påpeker at undersøkelsen gir både et øyeblikksbilde av dagens holdninger i befolkningen og innsikt i hvordan de har utviklet seg over tid.

– Innvandring og integrering er temaer som engasjerer, berører og skaper debatt. Derfor er det viktig å ha solid kunnskap om hvordan befolkningen oppfatter utviklingen på integreringsfeltet, sier Rieber-Mohn i en pressemelding.

Ukraina-krigen

Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022 ble fulgt av en økning i positive holdninger til innvandring. Nå er holdningene tilbake der de var før invasjonen, og i noen tilfeller er de mer restriktive enn de var før. Dette gjelder blant andre unge menn, som skiller seg klart fra unge kvinner.

Samtidig som færre er optimistiske med tanke på fremtidig integrering, mener også færre at deres egen kommune bør bosette flere flyktninger.

Sju av ti sier økt innvandring vil føre til mer kriminalitet i Norge, og folk gir altså også uttrykk for bekymring for at innvandringen vil svekke velferdsstaten.

Holdninger til innvandring henger tett sammen med syn på skatter og avgifter, utjevning, klima, likestilling og utenrikssaker (f.eks. Ukraina, Palestina, USA).

Rapporten peker på at det har blitt en tydeligere sammenheng mellom syn på innvandring og politisk tillit. Det vises til tidligere studier der man ser at innvandringskritiske velgere gjennomgående uttrykker lavere politisk tillit.

Opprøres av rasisme

Som tidligere viser undersøkelsen at de aller fleste mener at verdiene i kristendom og jødedom er forenlige med norske verdier, mens islam vurderes mer kritisk. Dette bildet er stabilt over tid.

Det er en utbredt oppfatning at mange muslimske kvinner tvinges til å bruke hijab. Samtidig mener tre av fire at diskriminering av innvandrere forekommer, særlig i arbeids- og boligmarkedet.

– Når vi ber folk om å tenke seg at de fikk en sjef med innvandrerbakgrunn, er det få som uttrykker at de ville vært skeptiske. Et stort flertall sier at rasisme opprører dem, skriver forfatterne.

Ingen fasit

Riber-Mohn understreker at holdningsundersøkelser ikke er en fasit på hvordan integreringen faktisk fungerer, men at det er en viktig del av kunnskapsgrunnlaget.

– Sammen med annen forskning, statistikk og erfaringer fra praksisfeltet gir Integreringsbarometeret et bredere og mer helhetlig bilde av integreringsfeltet, understreker hun.

Hun peker også på at de lange tidsseriene i Integreringsbarometeret også viser at flere holdninger har vært stabile de siste 20 år. Det gjelder for eksempel synet på om innvandring i hovedsak er bra eller dårlig for Norge, synet på om arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv, og synet på om verdiene innenfor islam er forenlige med de grunnleggende verdiene i det norske samfunnet.

– Stabilitet kan være et like viktig funn som endring. Når holdninger holder seg stabile over tid, kan det tyde på at de er dypt forankret i befolkningen og ikke bare uttrykk for midlertidige stemninger, kommenterer Riber-Mohn.

Rapporten bygger på en befolkningsrepresentativ spørreundersøkelse fra november og desember 2025 der 3000 respondenter fra Kantars nettpanel deltok.

(©NTB)