Høyre mener regjeringen må gi moralsk støtte til kuttkommuner

Økonomi og næringsliv: – Med så dårlig kommuneøkonomi som leveres nå, og de omstillingene og opprydningene som skjer rundt omkring i kommunene etter mange Arbeiderparti-styrte år for kommunesektoren, så må faktisk regjeringen stille opp også når det må gjøres upopulære tiltak, sier Solberg til NTB.

Kommuner over hele landet sliter med trang økonomi, noe også Høyres 107 ordførere har fått merke.

Høyre-lederen peker blant annet på Bergen og Kristiansand som har gjort harde kutt for å få økonomien til å gå opp.

– De har gjort store grep det siste året, og opplever at Arbeiderpartiet har vært kritiske til omtrent alt, sier Solberg.

Søndag tok hun opp saken i sin tale til Høyres sentralstyremøte:

– Når de leverer en såpass dårlig kommuneøkonomi, så er det minste man kan forvente av regjeringen at de står opp for de kommunene som tar de tøffe takene, sa Solberg.

– En av grunnene til at det har blitt sånn, er at de kommunale oppgavene vokser raskere enn de kommunale inntektene. Det har vært en underdekning fra Støre-regjeringen, som gjør at budsjettene ikke går opp, sa Solberg.

Hun ba Arbeiderpartiet om å ikke gjøre politiske saker ut av kuttene.

– For det er faktisk sånn at nå rydder vi i mange kommuner etter Arbeiderpartiets overbud og dårlige budsjettering i en tid der mange kommuner sliter med økonomien.

– Da forventes det at regjeringen stiller opp. Når de stiller opp med lite penger, bør de stille opp med forenklinger – men også med moralsk støtte til de som tar de tøffe valgene.

– Jeg har vært kommunalminister i en periode hvor det faktisk også var tøffe tider for kommunene, og særlig stor svikt i skatteinngangen. Da var vi veldig tydelige fra regjeringen sin side på at det var dårlig økonomi og at det var nødvendig med omstillinger og endringer, sier Solberg til NTB.

– Jo da. Men veldig mange av stedene hvor vi har kuttet eiendomsskatten har de «brukt opp» den eiendomsskatten i 4–5 ganger på alt de har vært kritiske til av omstilling og endring.

– Norske kommuner står foran krevende endringer, og penger ikke løser alle utfordringer. Alle må se på hvordan de kan løse oppgaver smartere og på andre måter framover, skriver han i en epost.

Skjæran påpeker at 2024 var et spesielt svakt år:

– Det var bakgrunnen for at regjeringen styrket de økte inntektene med fem milliarder kroner høsten 2024, og fulgte opp med en historisk vekst i frie inntekter inneværende år.

– Regjeringen har økt bevilgningene til kommunene kraftig de siste årene. Fra 2024 til 2025 er veksten 15 milliarder kroner etter lønns- og kostnadsvekst, det er tidenes største økning.

– Det er en økning, men historisk sett er det ikke et høyt nivå. I 2004, da Erna Solberg var kommunalminister, var faktisk 118 kommuner på ROBEK. 2,7 prosent av befolkningen bor i en ROBEK-kommune i dag.

Skjæran viser til at regjeringen også har satt ned en kommunekommisjon som skal se på statens «styringstrykk» og foreslå endringer i hvordan kommunene drives.

Hun pekte på at over halvparten av norske kommuner går i minus, og at stadig flere kommuner havner under statlig styring på Robek-listen.

Hun mener at regjeringen må være tydelig på at disse omstillingene er nødvendige.

NTB har spurt kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran (Ap) om kommentar. Han svarer ikke direkte på utfordringen fra Solberg om moralsk støtte, men erkjenner at mange kommuner og fylkeskommuner står i en vanskelig situasjon og må gjøre vanskelige prioriteringer.

Kommunalministeren sier at 27 kommuner er havnet på ROBEK-listen og er under statlig styring.

(©NTB)