Hjerneimplantat overførte tanker til tale – nesten i sanntid

Vitenskap og teknologi: Forskergruppen fra California hadde tidligere brukt et grensesnitt mellom hjerne og datamaskin (BCI) for å dekode tankene til Ann, en 47 år gammel kvinne med lammelser.

De hadde klart å oversette tankene til tale. Det var imidlertid 8 sekunders forsinkelse mellom hennes tanker og talen som ble lest høyt av en datamaskin.

Likevel et oppsiktsvekkende resultat. Og teknologien er fortsatt bare på eksperimentstadiet.

Prestasjonen har gitt økt håp om at kombinasjonen av KI og implantat kan føre til at personer som har mistet even til å tale, kan gjenvinne stemmen sin.

Men teamets nye modell, nylig omtalt i tidsskriftet Nature Neuroscience, gjorde Anns tanker om til en versjon av hennes gamle stemme i 80-millisekunders intervaller.

– Vår nye metode konverterer hennes hjernesignaler til hennes stemme i sanntid – og innen 1 sekund etter hennes intensjon om å snakke, opplyser forskeren og medforfatteren til studien, Gopala Anumanchipalli fra University of California, til nyhetsbyrået AFP.

Anns store mål er å kunne bli universitetsrådgiver, la han til.

– Og selv om vi fortsatt er langt fra å gjøre drømmen til virkelighet for Ann, tar denne milepælen oss et stort skritt nærmere å forbedre livskvaliteten til mennesker med talelammelse.

Deretter ble tankene hennes konvertert til hennes stemme, som forskerne hadde bygget opp fra opptak som var gjort av henne før hun mistet stemmen.

– Ann var veldig spent på å høre sin egen stemme, og hun sa at hun hadde hatt en følelse av tilhørighet til stemmen i etterkant, forteller Anumanchipalli.

Medforfatter Cheol Jun Cho sier at man ikke alltid fikk et nøyaktig resultat og at vokabular fortsatt er begrenset – til 1024 ord.

Patrick Degenaar, professor i nevroproteser ved Storbritannias Newcastle University, som ikke var involvert i studien, sier til AFP at dette er et veldig tidlig stadium i forskningen, men at resultatet er «interessant».

Degenaar påpekte at dette systemet bruker en rekke elektroder som ikke trenger inn i hjernen, i motsetning til BCI-en, som brukes av milliardæren Elon Musks firma Neuralink.

Neuralink fikk i 2023 tillatelse fra amerikanske myndigheter til å gjennomføre kliniske tester på mennesker. Disse kliniske testene har gått ut på at en robot plasserte et implantat i en del av hjernen som kontrollerer intensjonen om bevegelse, som flytting av markøren på en datamaskin.

– Kirurgien for å installere disse matrisene er relativt vanlig på sykehus for å diagnostisere epilepsi, noe som betyr at denne teknologien ville være enklere å rulle ut i stor skala, sier Degenaar om den nye forskningen.

Anumanchipalli mener at teknologien kan komme til å hjelpe folk med å kommunisere om fem til ti år – dersom man får tilstrekkelig finansiering til forskningen.

En flytende samtale er imidlertid fortsatt utenfor rekkevidde for Ann, en tidligere matematikklærer på videregående skole som ikke har kunnet snakke siden hun ble lammet for 18 år siden.

I forsøket ble Ann vist setninger på en skjerm – som «du elsker meg, da» – som hun skulle gjenta for seg selv – i tankene.

Forskerne bruker en kunstig intelligens-metode kalt dyp læring. I tilfellet med Ann ble hun trent til å si tusenvis av setninger i tankene. BCI fanger opp hjernesignalene.

Utviklingen av den første hjernechippen for mennesker møtte i fjor på problemer, da tråder som forbinder hjernen til en chip, begynte å trekke seg tilbake.

(©NTB)