Henry Kissinger var en hyllet og hatet realpolitiker

USAs tidligere utenriksminister Henry Kissinger ble hyllet som realpolitiker av noen og kalt krigsforbryter av andre. Onsdag døde han, 100 år gammel.

Krig og konflikter: Som 15-åring flyktet Kissinger sammen med foreldrene og lillebroren fra jødeforfølgelsen i Tyskland, først til London, senere til New York.Under andre verdenskrig ble han tilknyttet amerikansk etterretning og sendt til Tyskland, der han blant annet ledet jakten på Gestapo-offiserer i Hannover.
Etter krigen ble det studier, som endte med en av de lengste doktorgradsavhandlinger i statsvitenskap noensinne levert ved Harvard-universitetet.
Kissinger skapte tidlig debatt, blant annet da han i 1957 tok til orde for bruk av taktiske atomvåpen for å vinne kriger. Han høstet også kritikk ved å argumentere med at moral og opinionens meninger er uvesentlig i utenrikspolitikken, all den tid ledere blir enige seg imellom.
Det siste forsøket tapte Rockefeller til Richard Nixon, som vant presidentvalget i 1968. Han hentet inn Kissinger som sin nasjonale sikkerhetsrådgiver og utnevnte ham i 1973 til utenriksminister.
Da Nixons presidentperiode endte med skandale og avgang, lot etterfølgeren Gerald Ford Kissinger fortsette som utenriksminister. Samme år ble han tildelt Nobels fredspris sammen med Nord-Vietnams forhandlingsleder Le Duc Tho.
Tildelingen utløste store protester, Nobelkomiteen ble anklaget for å belønne krigsforbrytere, og krigen i Vietnam var langt fra over.
Le Duc Tho takket nei til prisen, og Kissinger kom heller ikke til Oslo for å hente den.
Dette lå til grunn da han var med på å utforme avspenningspolitikken overfor Sovjetunionen, og det samme var tilfelle da han i 1972 ryddet vei for Nixons besøk hos formann Mao og etablering av diplomatiske forbindelser med det kommunistiske Kina.
I boken dokumenterer han i detalj hvordan Kissinger gjennom sin innflytelse medvirket til «krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten, brudd på folkeretten, kupp, drap, bortføringer og tortur i land som Vietnam, Kambodsja, Bangladesh, Øst-Timor, Chile og Kypros».
Flere land forsøkte forgjeves å få Interpol til å avhøre ham om «Operasjon Kondor», en USA-støttet plan der militærdiktaturene i Argentina, Brasil, Chile, Paraguay og Uruguay samordnet sin forfølgelse av opposisjonelle.
Avgraderte dokumenter viste i 2003 blant annet hvordan Kissinger på 1970-tallet ba militærregimet i Argentina om å trappe opp kampen mot venstreorienterte, kjent som «den skitne krigen».
– Kissinger har stått bak mange tvilsomme handlinger både i Latin-Amerika og ikke minst i Indokina som indirekte har kostet hundretusener av liv, slo professor Benedicte Bull den gang fast.
Barnebarnet til Chiles tidligere president Salvador Allende, som ble styrtet i et USA-støttet kupp i 1973, skrev et følelsesladet brev i anledning besøket:
– Min bestefar fikk valget mellom å gi fra seg presidentmakten til de høyreekstreme kuppmakerne eller å dø. Han valgte å kjempe til siste slutt og døde i ruinene av presidentpalasset og det chilenske demokratiet, skrev Pablo Sepúlveda Allende.
– At nettopp Norge, som tok imot tusenvis av chilenske flyktninger etter militærkuppet, nå hyller Kissinger, er vanskelig å tro, konstaterte han.
Når han kom på besøk, sto dørene åpne både i Washington, Beijing, Moskva, London og Paris.
Betraktningene hans falt ikke alltid i god jord, som da han tre måneder etter den russiske invasjonen av Ukraina i 2022 ba ledelsen i Kyiv om å innse realitetene og åpne for å la Russland beholde Krim-halvøya og de opprørskontrollerte delene av Donetsk og Luhansk.
– USA bør inngå «en stilltiende avtale» med Beijing og dempe retorikken, anbefalte han.
Kissinger advarte samtidig mot å demonisere Russlands president Vladimir Putin.
– Putin må ikke sees på som Hitler, men som en karakter fra Dostojevskij, sa han.

Kissinger la aldri skjul på at han ønsket å påvirke amerikansk utenrikspolitikk og engasjerte seg tidlig på republikansk side, først som rådgiver for Nelson Rockefeller da Rockefeller gjorde tre mislykkede forsøk på å bli partiets presidentkandidat på 1960-tallet.
Kissinger framsto i alle år som eksponent for såkalt realpolitisk tenkning i internasjonal sammenheng. Han mente praktiske og realistiske betraktninger om maktforhold må ligge til grunn for forhandlinger og kompromisser, ikke moralske betraktninger om hva som er rett og galt.
Den britisk-amerikanske forfatteren Christopher Hitchens tok i 2001 et nådeløst oppgjør med Kissingers fortid i boken «The Trial of Henry Kissinger».
Da Kissinger i 2016 besøkte Oslo på invitasjon fra Nobelinstituttet og Universitetet i Oslo, ble han møtt av demonstranter og protester.
Til tross for anklagene om krigsforbrytelser og medvirkning til kupp, var Kissinger i alle år en populær samtalepartner for ledere og politikere både i USA og andre land.
Som 100-åring advarte han mot en storkonflikt mellom USA og Kina og sammenlignet dagens situasjon med tiden før første verdenskrig.
(©NTB)