Hans Petter Moland om «Markens grøde»: – En tidløs historie om kjærlighet

Mektig, men karrig, norsk natur og en sterk kjærlighetshistorie – «født av nød og nødvendighet» – er ingrediensene i Hans Petter Molands nye, norske Oscar-kandidat.

Innenriks: «Markens grøde» ble bekjentgjort tirsdag som Norges nye håp, etter den sterke banen til Joachim Triers «Affeksjonsverdi».

Og bak ligger Knut Hamsuns episke fortelling fra 1917, som innbrakte ham nobelprisen i litteratur.

– Jeg tror at en av de tingene som gjør denne historien så god, er at den føles, for meg i hvert fall, helt tidløs, sier Moland til NTB.

Vind i seilene

Før norsk kinopremiere venter 30. oktober, skal «Markens grøde» ut i verden. Først til verdenspremieren i Toronto senere denne måneden, deretter til San Sebastian.

– Hele høsten er full av festivaler, sa produsent Håkon Øverås i produksjonsselskapet 4 1/2 til NTB. Med tanke på Oscar handler det om å få de riktige folkene – medlemmene av Oscar-akademiet ikke minst – til faktisk å se Hamsun-filmatiseringen.

– Dette gir oss både selvtillit og litt vind i seilene, og tro på at denne filmen vil ha noe å gjøre der hvor den nå ender opp med å møte publikum, sier filmskaperen selv.

Dette er hans andre norske Oscar-kandidatur: Det første var med en annen romanadapsjon, «Ut og stjæle hester» i 2019, basert på Per Pettersons bok.

Gjenkjennelig

Hamsun lar i romanen Isak komme over fjellet, ingen vet hvorfra. Ingen vet heller hvilken tid vi er i, ifølge Moland, som utdyper:

– Det er utgangspunktet for en historie som etter hvert handler om møtet med Inger, og et liv og en kamp sammen. Og etter hvert en utenverden som manifesterer seg.

Isak begynner sitt nybrottsarbeid der hvor jorden er skrinnest, rett og slett fordi det er den som er igjen – til overs, fordi ingen andre vil ha den.

– Mange småbruk i Norge er unnseelige. Men mange stolte gårdbrukere har brødfødt familien sin på magre premisser, sier Moland:

– Det er grunnlaget for et egenverd og veldig gjenkjennelig i Norge, hvor mange har besteforeldre eller foreldre som klarte seg med veldig mye mindre enn det vi klarer oss med i dag, fortsetter regissøren som er gårdbrukersønn, slik også Hamsun var.

Tøffe tak som Isak

Herbert Nordrum måtte gi seg i kast med hardt fysisk arbeid i rollen som nybrottsmannen Isak. Filmtraileren viser slitet hans i en evig kamp mot naturen.

– Vi var gjennom alt du kan se for deg, også å bryte stein. Det var en stor dannelsesreise for min del, medgir Nordrum med et skjevt smil når han minnes innspillingstiden:

– Det er det man drømmer om, å få lære så mye hver gang man går inn i en rolle. Denne gangen var det en bratt læringskurve, sier han og nikker mot Moland med ordene «han kan alt».

– Jeg var en slags veiviser inn i gamle dager, for alle var yngre enn meg på denne produksjonen. De aller fleste var på alder med barna mine! smiler filmskaperen (70).

Livslang kjærlighet

Mest av alt handler «Markens grøde» om kjærligheten, slik Hans Petter Moland ser det.

– Inger og Isak møtes av nød og nødvendighet, og ikke som vi gjerne gjør i dag – med pasjon og kjærlighet ved første blikk. Likevel skildrer «Markens grøde» en kjærlighet som er dyp og endelig og livslang, selv om den settes på noen harde prøver.

Herbert Nordrum (39) tror «alle vil kunne kjenne seg igjen i historien, alle som kan slite seg gjennom livet».

– Og det er jo de fleste, legger Nordrum, nå atskillig mer glattbarbert enn sin rollekarakter, til.

Som hans motspiller fant Moland fram til Asta Kamma August (34). Hun er datter av det tidligere filmparet Bille og Pernilla August, og Moland hadde henne først i tankene til et annet filmprosjekt.

– Etter dette kommer alle til å bli slått i bakken, spår han.

Langt vekk fra KI

Herbert Nordrum smiler når han forteller hvordan han viste Asta Kamma August innspillingsstedet – og pekte langt oppi fjellet, et ordentlig «der ingen skulle tru»-sted.

Nærmere bestemt den fredede, såkalte høydegården Ormelid i Fortunsdalen i Luster. Opp dit, 450 meter over havet, bar det med alt innspillingsutstyret – og sengen som Moland måtte ligge i de to første ukene av innspillingen.

– Jeg hadde hatt to ryggoperasjoner, røper regissørveteranen.

Alt kinogjengerne ser, er ekte natur, hard og ikke minst veldig bratt. Moland er klar i talen:

– Vi kan si med hånden på hjertet at kunstig intelligens ikke har noe i vår verden å gjøre, den har vi holdt på lang avstand når vi lagde denne filmen. De som ser den, vil kunne konstatere at det lukter av ekte natur og ekte vær.

(©NTB)