Gresk høyreside mot nytt valgskred med over 40 prosent

Politikk: Det konservative Nytt demokrati-partiet til statsminister Kyriakos Mitsotakis kan få 40–44 prosent av stemmene. Venstrepartiet Syriza til tidligere statsminister Alexis Tsipras går på et knusende nederlag med bare 16–19 prosent, ifølge målingen.

Resultatet til Nytt demokrati ligger dermed an til å bli enda bedre enn ved det forrige valget i mai. Dersom målingen stemmer, får Mitsotakis nok mandater i nasjonalforsamlingen til å danne en stabil regjering for de neste fire årene.

For Syriza derimot er valget dårlig nytt. De får enda færre stemmer enn andelen på 20 prosent de fikk i det siste valget.

Det er andre gang på fem uker at grekerne stemmer fram en ny nasjonalforsamling. Valget i mai endte med en solid seier til Nytt demokrati, som ledes av Mitsotakis.

Men det var ikke nok til å sikre parlamentarisk flertall. Dermed ble det nytt valg, slik landets nye valglov tilsier. Denne gangen får største parti en form for bonus som skal bedre mulighetene for å kunne danne en flertallsregjering.

Etter forrige valg manglet Nytt demokrati fem mandater for å få flertall, trass i at de fikk 41 prosent av stemmene.

Den greske kystvakten er blitt kraftig kritisert for ikke å ha forsøkt å evakuere båten. Den ble oppdaget flere timer før den kantret og sank, trolig med hundrevis av mennesker innesperret under dekk.

Mitsotakis, som har ført en hard migrasjonspolitikk, har gitt menneskesmuglere skylda for katastrofen og hyllet kystvakten for å ha reddet folk. Tsipras har stilt spørsmål om hvorfor ikke kystvakten grep inn tidligere.

Men katastrofen fikk tilsynelatende ingen innvirkning på valget. Velgerne var mest opptatt av hjemlige økonomiske temaer.

– Det vi ser her, er stemmegivning basert på økonomi, sier analytikeren Yannis Tsirbas ved Universitetet i Aten.

Han mener Mitsotakis har lyktes med å nå fram til sentrumsvelgerne, godt hjulpet av en høyrepresse som mer enn gjerne stiller statsministeren i et godt lys, samt ved å sette munnkurv på den mest høyreorienterte fløyen i eget parti.

– Han har bygget dette bildet av en moderat politiker og en effektiv politiker i mange år nå, sier han om Mitsotakis.

Statsministeren tilhører et av de politiske dynastiene i Hellas med en far som var statsminister tidlig på 1990-tallet.

Under valgkampen har han lovet å forsvare det greske helsevesenet og velferdsstaten, men uten at han har overbevist velgerne.

Strategien til Mitsotakis så langt har vært å føre en såpass næringslivsvennlig politikk at det lokker investorer til Hellas. I tillegg forsøker han å få landet til å framstå som et ansvarlig medlem av eurosonen, i motsetning til de kaotiske årene da Syriza måtte styre.

Så langt har det virket: I valget i mai greide høyresiden å vinne flere valgkretser der sosialistene tradisjonelt har stått sterkt. Det gjelder blant annet Kreta og relativt fattige områder rundt Aten.

Valget søndag fant sted en uke etter at flere hundre mennesker mistet livet etter at en båt med migranter og flyktninger forliste utenfor den greske vestkysten. Forliset har ført til debatt om greske myndigheters håndtering av migrantene og regjeringens strenge linje mot dem.

Grekerne har det siste tiåret har opplevd finanskrise, kraftig lønnsnedgang og kutt i offentlig sektor. De ser ut til å være mest innstilt på gjenvalg av en høyreregjering som har styrt landet i en fireårsperiode der landet igjen opplever vekst, og arbeidsledigheten har gått ned.

For opposisjonslederen Alexis Tsipras handler valget om å overleve politisk. Han leder det venstreorienterte partiet Syriza og var statsminister i noen av de vanskeligste årene etter finanskrisen.

(©NTB)