Franske skoler sendte jenter med abaya hjem
Frankrike har innført forbud mot bruk av det islamske klesplagget abaya i skoler, og mange muslimske jenter er denne uka sendt hjem fordi de trosset forbudet.
Religion og livssyn: Ifølge Frankrikes utdanningsminister Gabriel Attal møtte nærmere 300 muslimske jenter opp iført abaya da skolene åpnet denne uka.
De fleste gikk etter hvert med på å fjerne den svarte kappen, men 67 nektet og ble derfor sendt hjem, forteller han til kringkasteren BFM.
Forbudet mot abaya i skolene ble varslet i forrige måned, til glede for høyresiden i Frankrike. Venstresiden mener derimot at forbudet er en innskrenking av religionsfriheten.
Jentene som møtte opp på skolen iført abaya denne uka, og som nektet å ta av seg kappen, fikk ifølge Attal med seg et brev hjem til foreldrene. Der var budskapet ifølge ham at sekularisme ikke er en begrensning, men en frihet.
Macron viste blant annet til drapet på læreren Samuel Paty for tre år siden. Paty ble drept etter å ha vist fram karikaturtegninger av profeten Muhammed i klasserommet.
– Vi kan ikke oppføre oss som om dette terrorangrepet, drapet på Samuel Paty, ikke har skjedd, sa Macron.
Muslimske organisasjoner i Frankrike har gått rettens vei i et forsøk på å hindre myndighetene i å forby jenter og gutter å bruke abaya på skoler. De argumenterer med at forbudet er diskriminerende og etterlyser samtidig en klarere definisjon på hvilken påkledning som er tillatt.
Frankrike vedtok alt i 2004 en lov som forbyr skoleelever å bære symboler eller klær som viser religiøs tilhørighet. Forbudet gjelder både hijab, store kristne kors og det jødiske hodeplagget kipa.
Bruk av abaya har imidlertid vært regnet som en gråsone inntil nå.
Regjeringen i Frankrike mener bruk av abaya ikke er forenlig med landets sekulære skolesystem, fordi det demonstrerer religiøs tilhørighet.
President Emmanuel Macron forsvarte tidligere i uka det nye forbudet og hevdet at en minoritet i Frankrike har «kapret en religion og utfordrer republikken og sekularismen».
Rådet for muslimsk tro (CFCM) frykter at forbudet vil bli praktisert vilkårlig ved at opprinnelse, hudfarge og navn vil spille inn når skoleledelsen skal skolene skal avgjøre hvem som bryter det.
(©NTB)
