Franco-symboler preger fortsatt spanske byrom

Politikk: Imponerende nyklassisistiske buer, plasser oppkalt etter regimets lojale tilhengere, gatenavn og plaketter. Rester av Franco-diktaturet er fortsatt i stor grad til stede i det offentlige rom i Spania – til manges store irritasjon og frustrasjon.

Til og med noen barer og restauranter viser fortsatt bilder av Franco.

– Fortsatt finnes det over 6.000 symboler etter Franco, forteller Eduardo España, medgrunnlegger av nettstedet Deberia Desaparecer («Det burde forsvinne»).

Nettstedet ble opprettet i 2022 med formål om å spore og dokumentere gjenværende symboler fra Franco-diktaturet i Spania. Eduardo España mener de er ulovlige rester av diktaturet.

Ved Madrids 50 meter høye seiersbue, Arco de la Victoria bygget på 1950-tallet for å feire seieren til Francos i borgerkrigen, peker España på det han ser som et uløst traume.

– Dette er ikke bare et arkitektonisk verk. Det er et monument over undertrykkelse, understreker 34-åringen.

Buen, som ligger i en travel rundkjøring, er et av de mest fremtredende symbolene på Franco-regimet som fortsatt står, sammen med den storslåtte De falnes dal, Valle de los Caídos, en enorm underjordisk basilika og massegravkompleks for Francos støttespillere som ble drept i kamp.

Mange symboler på diktaturet ble bare stående. For mange var borgerkrigen og Franco-tiden et vanskelig tema å berøre, men viljen – og motet – til å gjøre opp med fortiden er blitt større de siste tiårene.

I 2007 introduserte daværende sosialistiske statsminister Jose Luis Rodriguez Zapatero en lov om at offentlige institusjoner skulle fjerne fascistisk ikonografi fra offentlige rom, altså visuelle elementer som representerte og legitimerte diktaturet.

Da sosialistleder Pedro Sánchez ble statsminister i 2018, trappet han opp innsatsen.

Hans regjering fikk gravd opp Francos levninger fra Valle de los Caídos og flyttet dem til et mer diskret familiegravsted for å hindre at høyreekstreme tilhengere søkte til monumentet.

Mange i Spania har i dag begynte å snakke mer om den bitre historien. Filmregissør Pedro Almodóvar berørte blant annet temaet i filmen «Parallelle mødre» i 2021, der han tok opp det bitre oppgjøret med den spanske borgerkrigens arv.

I den nordvestlige regionen Galicia og på Kanariøyene har kors som hedrer fascistiske soldater blitt fjernet.

Under press fra offentlige påtalemyndigheten gikk de lokale myndighetene i byen Santander med på å døpe om 18 gater knyttet til Franco-regimet.

I Malaga i sør pågår det en kartlegging av fascistiske symboler.

Blant de mest kjente motstanderne er Chen Xianwei, en kinesisk innvandrer som driver en bar i sentrum av Madrid ved navn «Una, grande y libre» – Francos motto for Spania.

– Regjeringer bør ikke fortelle folk hva de skal tenke og mene, sier Chen, som flyttet til Spania i 1999.

Hans etablissement er fylt med byster, flagg og plakater som glorifiserer diktatoren, en svært kontroversiell hyllest til fortiden.

– Å dekke over restene av en smertefull fortid er ikke den beste måten å bearbeide eller forstå den på, mener Daniel Rico, professor i kunsthistorie ved Det autonome universitetet i Barcelona og forfatter av «Hvem er redd for Francisco Franco?»

Han mener det er autoritært å fjerne monumentene, og vil heller ha informasjonsplakater som forklarer historien.

Eudardo España er uenig og hevder at disse symbolene er skadelige.

– Historien bør undervises i skoler – ikke i det offentlige rom, mener han.

– Det er uforståelig at et demokratisk land er villig til å bevare slike monumenter, sier han og karakteriserer antallet minnesmerker som «svimlende».

Etter Francos død gjennomgikk Spania en vellykket overgang til demokrati. En omfattende amnestilov, vedtatt av parlamentet i 1977, beskyttet både tidligere embetsmenn og anti-Franco-aktivister mot straffeforfølgelse.

I 2022 ble en ny lov vedtatt som skulle hedre ofrene for diktaturet og legge press på lokale myndigheter for å fjerne symboler fra Franco-tiden. Over hele Spania begynner derfor endringer å ta form.

Ikke alle er enige i at symbolene bør fjernes.

Noen historikere er også uenige.

(©NTB)