Forsker: Russland vil være opptatt av hevn etter Ukrainas angrep mot flybaser

Politikk: – Russlands narrativ om at de vil vinne denne krigen, har utvilsomt fått et skudd for baugen. Angrepet viser også at Ukraina og president Volodymyr Zelenskyj faktisk har kort på hånden, i motsetning til det USAs president Donald Trump har uttalt. Det spektakulære droneangrepet vi så søndag mot de russiske flybasene kan gjennomføres igjen, sier sjefforsker Åtland ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Han mener det er sannsynlig at Russland vil hevne angrepet.

– Fra russisk side vil det være et tegn på svakhet hvis man viser ettergivenhet etter et slikt angrep. Man vil nok mest sannsynlig hevne seg, mener Åtland.

– Jeg tror ikke det er veldig sannsynlig. Det vil være en risiko for Russland å ta. Blant andre kan de risikere å støte fra seg Kina som har vært en viktig støttespiller gjennom disse årene. De vil også risikere å få Trump på nakken.

Men han tror heller ikke at den russiske kompromissviljen til å inngå fred vil øke med dette, men kanskje heller føre til en sterkere vilje til å hevne seg og til å vinne en ny militær seier etter det ukrainske angrepet.

Partene står svært langt fra hverandre når det gjelder spørsmål om hvordan krigen skal avsluttes, og de siste dagene har det også vært en kraftig opptrapping i angrep fra begge sider.

Åtland tror det vellykkede, ukrainske angrepet vil ha lite å si for den russiske forhandlingsdelegasjonen.

– Den russiske delegasjonen i Istanbul ledes av rådgiver Vladimir Medinskij, og han har ikke har særlige vide fullmakter, påpeker Åtland.

Han tror at russerne vil gjenta sine gamle, kjente posisjoner som at Ukraina må erklære seg som nøytralt og alliansefritt land, ikke motta våpenhjelp fra Vesten og at de må være villige til å avgi territorier.

Dette var krav som ble gjentatt under forhandlingene i Tyrkia 16. mai. Denne første runden med samtaler resulterte i den største fangeutvekslingen i krigen så langt, men det ble ikke vist tegn til fred eller vilje til å inngå våpenhvile.

– Etter angrepet er nok russerne mer opptatt av å vise at de står fast ved sine tidligere forhandlingsposisjoner, enn å vise svakhet, tror Åtland.

– Ukrainerne smuglet små FPV-droner inn på lastebiler og sendte dem opp like i nærheten av flybasene. Slike droner flyr svært lavt og er vanskelig å fange opp eller å skyte ned, sier Åtland.

– Derfor gjorde dette angrepet så stor skade, fortsetter Åtland, som tilføyer at mer enn en tredel av Russlands flåte av strategiske bombefly ble ødelagt eller skadet.

Russland har i tre år brukt strategiske bombefly til å angripe Ukraina med.

– Derfor innebærer dette en vesentlig reduksjon av Russlands evne til å fortsette å angripe Ukraina fra luften med kryssermissiler. Men de kan selvfølgelig fortsette å angripe med droner og fra bakken, legger Åtland til.

Russland erobret i mai 507 nye kvadratkilometer i Ukraina, viser en analyse av data fra den amerikanske tankesmia, som delvis finansieres av amerikansk våpenindustri.

Mesteparten av områdene som ble erobret, ligger øst i Donetsk-regionen, og Russland har nå full eller delvis kontroll over nærmere 19 prosent av Ukraina.

I april tok russiske styrker kontroll over 379 kvadratkilometer i Ukraina, og i måneden før 240 kvadratkilometer.

Han peker også på at det i russiske medier, i etterkant av angrepet, har vært tatt til orde for å ta i bruk taktiske kjernevåpen.

Mandag startet nye fredssamtaler mellom Russland og Ukraina i Istanbul i Tyrkia.

Ukraina lyktes søndag med å sende droner mot russiske flybaser tusenvis av kilometer bak frontlinjen. Basene ligger svært langt fra hverandre, og fly ble truffet i Irkutsk nede ved grensa mot Mongolia og i Murmansk, som ligger nære grensa mot Norge.

Samtidig har den russiske framrykkingen i Ukraina som stanset opp i vinter, nå skutt ny fart. Det viser nyhetsbyrået AFPs analyse av data fra Institute for the Study of War (ISW).

(©NTB)